Nehemja - bønn og arbeid

På kveldsbibelskolen på misjonshuset i Lillehammer 14.11.2012 stiftet vi nærmere bekjentskap med den bibelske personen Nehemja. Han levde samtidig som Esra og Malaki, og vi blir kjent med ham i forbindelse med gjenoppbyggingen av Jerusalem.

Rundt år 600 f.Kr ble Jerusalem erobret og mange av folkene ble bortført til Babylon. 70 år senere får de reise tilbake, men noen velger å bli igjen. Folket som drar er i stadig konflikt med de som bor rundt dem. Nehemjaboka starter, 445 f.Kr, ved at Nehemja som er munnsjenk hos kongen får besøk av Jerusalem som forteller at muren rundt byen er brutt sammen, og at portene er brent opp. Murene rundt byen var viktige, og er uttrykk for Guds styrke. Det at murene var nede betydde for det første at innbyggerne i byen var i fare, byen var fullstendig forsvarsløs. I tillegg ble det ansett som et hån mot Gud.

På dette tidspunktet jobbet altså Nehemja som munnsjenk hos perserkongen. Hans jobb var altså å drikke av det som kongen ble servert for å teste om det var forgiftet. Detter var en betrodd stilling ved slottet, man fikk være nærmest kongen. Nehemja hadde gjort karriere. Da han fikk høre om nyheten fra Jerusalem reagerer han imidlertid. I Nehemjas bok kap. 1, vers 4 står det at "Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud". Folkets nød ble hans nød. Han som selv hadde det godt, tok folkets skjebne på seg som sin.

Nehemjas bønn til Gud er gjengitt i Nehjas bok, kap. 1, vers 5-11:

"Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud. La ditt øre lytte og øynene dine være åpne så du hører din tjeners bønn som jeg ber til deg nå, både dag og natt, for israelittene, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som vi israelitter har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet. Vi har handlet ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses. Husk det du påla din tjener Moses: «Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene.Men hvis dere vender om til meg og holder budene mine og lever etter dem, om dere så er drevet bort til himmelens grense, skal jeg samle dere derfra og bringe dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn.» De er tjenerne dine og folket ditt, som du har fridd ut ved din store kraft og sterke hånd. Å, Herre, la øret ditt lytte til bønnene fra tjeneren din og tjenerne dine, de som gjerne vil frykte ditt navn. La tjeneren din lykkes i dag, la ham finne barmhjertighet hos denne mannen!"

Nehemja ordner ikke opp selv. Han ber en bønn hvor han først kaster sin sørg på Gud. Det er den rette veien å gå med alt, jf. 1. Pet, kap. 5, vers 7. Deretter gir han Guds navn ære. Han fortsetter ber så om å bli bønnhørt, og har et levende håp om at Gud vil svare. Nehemja bekjenner videre både sin og folkets synd. Han identifiserer seg med folkets synd, og gjør seg til israelsfolkets talsmann. Til slutt minner han Gud om løftene og hans pakt med folket, og ber om at han må lykkes. Retter du deg mot Gud i bønn når noe opprører deg i ditt liv? Selv små samtaler med Gud, små bønner, kan endre liv og føre noe godt med seg.

Man antar at Nehemja ber og faster i en 4 måneders periode. Kongen ser hans sorg, og spør ham hva som feiler ham. Samtalen mellom kongen og Nehemja står i Nehemjas bok, kap. 2, vers 1-5:

"Det var i måneden nisan i det tjuende året til kong Artaxerxes. Jeg tok vinen som sto foran kongen, og ga ham. Han hadde aldri før sett meg nedtrykt.  Kongen sa til meg: «Hvorfor ser du så nedtrykt ut? Du er da ikke syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg.» Jeg ble svært redd og sa til kongen: «Lenge leve kongen! Skulle jeg ikke se nedtrykt ut når byen der fedrene mine er gravlagt, ligger øde og portene er fortært av ild?» Kongen sa til meg: «Hva ønsker du?» Jeg ba til himmelens Gud.  Så sa jeg til kongen: «Om kongen finner det for godt og han synes godt om sin tjener, så send meg til Juda, til byen der fedrene mine er gravlagt, så jeg kan bygge den opp igjen."

På den tiden skulle man aldri vise sorg i nærheten av kongen. Gjorde man det viste man forakt for kongen. I nærheten av kongen skulle det derfor være glede, sorg ble straffet med døden. Nehemja ba imidlertid til himmelens Gud før han svarte kongen. Dette er en av de korteste, om ikke den korteste bønnen til Gud, i Bibelen. Det er nærmest et sukk, men han får svar. Han omtaler gravstedet til sine fedre - gravstedene til forfedrene var veldig viktige på den tiden. Samtalen ender med at Nehemja får alle fullmakter til å ta ut tømmer osv, og at han kan reise til Jerusalem for å hjelpe til med å gjenbygge bymuren. Nehemja ser dette som et bønnesvar og gir Gud æren. Det er ulikt mange av oss - når vi får vanskeligheter ber vi til Gud. Når vi lykkes tilskrives det ofte vår egen dyktighet.

En god leder sitter aldri på sin høye hest og befaler, han jobber sammen med de andre og tørr å ta jobber nederst på en rangstige. Nehemja var en god leder. Han sier blant annet "ser dere ulykken vi står i?" og "La oss sammen bygge muren", han identifiserer seg med sitt folk. Dette resulterer at han får folket med seg i byggeprosessen.

Nehemjas bok kap. 3 er en oppramsning av navn på hvem som arbeidet hvor på muren. Av kapitlet ser man at mange jobbet utenfor sitt eget hus. Øverstepresten og de andre prestene starter arbeidet. De var lederne i samfunnet på den tida. De andre personene som arbeidet med muren hadde ulike titler, blant annet kjøpmenn og ledere. Det viser at alle var med i arbeidet, uavhengig av hvilken bakgrunn og rang de hadde. Videre står det at de jobbet "ved siden av" en person som jobbet "ved siden av" en annen osv. Det viser at folket jobbet med hver sin del for å bygge noe stort, Oppgavene var forskjellige, men oppdraget var det samme. Dette har paralleller til oss som arbeider i misjonen. Vi jobber ved siden av hverandre, på ulike måter, for å oppfylle misjonsbefalingen. Har du noen gang tenkt på den sammenhengen du står i? Selv om du kanskje synes du bidrar med smått, så utgjør alle oppgavene en forskjell. Prøv å få et glimt av alle som jobber sammen for misjonen i hele verden - vi er en del av noe større.

En person nevnes spesielt. I Nehemjas bok kap. 3, vers 20 står det:

"Etter ham arbeidet Baruk, sønn av Sabbai, med stor iver på en annen del, fra hjørnet og fram til inngangen til øverstepresten Eljasjibs hus".

 Hva var det med Baruks arbeidsmetode som gjorde at han nevnes spesielt? Hva gjorde han for at man kunne se at han jobbet med "stor iver"? Kan det sies om oss? Om det skulle skrives en historie om oss - jobber vi på det stykket vi har fått tildelt med stor iver? Hvem vil du ligne, Baruk som nevnt ovenfor, eller mennene fra Tekoa som ikke ville bøye nakken i arbeid for herrene sine, jf. vers 5?

Der Guds rike går fram, vil alltid motstanden komme. Det er en Åndens lov. Nehmja opplevde det, jf. Nehemjas bok kap. 4, vers 7-8:

"Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at gjenreisningen av Jerusalems murer gikk framover, og at revnene nå var i ferd med å fylles, ble de rasende. Alle slo seg sammen for å gå til krig mot Jerusalem og skape forvirring der".  

Måten Nehemja løser det på er å sørge for bønn og vakthold, jf. Nehemjas bok kap. 4, vers 9. Bønn og arbeid skal ikke skilles, de er som to årer i en båt. Skal du ro, trenger du to årer. Har man kun ei åre, så ror man i ring.
På et tidspunkt var situasjonen så spent at de i perioder jobbet med muren med den ene hånden, og holdt sverdet i den andre. Arbeidet gikk imidlertid framover, og Nehemja oppmuntret stadig folket. Det gjør han ved å fokusere på at Gud er med, jf. Nehemjas bok kap. 4, vers 14, 20, 21 og 23. Folket ble motivert av å høre at de jobbet for familien sin og for Gud.

Motstanderne hadde ulike taktikker for å gjøre jødene trette og leie av å kjempe slik at arbeidet stanset:

1. Vrede og spott - mange faller ved hånflir og latter. Det har ofte vært et virkningsfullt middel.

Nehemjas bok kap. 4, vers 1-3: 

"Da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge opp muren, ble han sint; han var fra seg av raseri. Han spottet judeerne og sa til landsmennene sine og til hæren i Samaria: «Hva er det disse elendige judeerne driver på med? Skal de bygge opp igjen, ofre og fullføre på én dag? Kan de gjøre de brente steinene i grushaugene levende?» Ammonitten Tobia, som var sammen med ham, sa: «La dem bygge så mye de vil! Bare en rev hopper oppå, river den steinmuren ned.»"

      2.  Åpen kamp og list - de vil infiltere arbeidet.

Nehemjas bok kap. 4, vers 11-12: 

"Og motstanderne våre sa: «Før de vet om det eller legger merke til det, skal vi være blant dem, drepe dem og gjøre slutt på arbeidet.» Når judeerne som bodde nær dem, kom til oss, sa de gang på gang: «De kommer mot oss fra alle kanter.»

      3.  Samarbeid - baktanken var å slå Israel.

Nehemjas bok kap. 6, vers 1-4: 

"Sanballat, Tobia, araberen Gesjem og de andre fiendene våre fikk høre at jeg hadde bygd muren opp igjen, og at det ikke fantes brist i den lenger, men ennå hadde jeg ikke satt inn dører i portene. Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg: «Kom, la oss møtes i Hakkefirim i Ono-dalen.» De hadde tenkt å skade meg.  Jeg sendte budbærere til dem med svaret: «Jeg er opptatt med et stort arbeid og kan ikke komme. Arbeidet ville stanse hvis jeg forlot det og dro ned til dere.»  Fire ganger sendte de samme bud, og hver gang ga jeg samme svar".

4. Onde rykter.

Nehemjas bok kap. 6, vers 5-7: 

"Sanballat sendte tjeneren sin til meg med samme bud for femte gang, nå med et åpent brev i hånden. Der sto det skrevet: «Folkeslagene har fått høre, og Gesjem stadfester det, at du og judeerne tenker på å gjøre opprør, og at det er derfor du bygger muren. Det sies at du vil være kongen deres. Du skal til og med ha satt profeter til å rope om deg i Jerusalem: ‘En konge i Juda!’ Dette vil kongen nå få høre. Kom derfor og la oss rådslå om saken!»"

 5. Skremsel, jf. Nehemjas bok kap. 6, vers 9-14 og 17-19. 

De prøvde å gjøre Nehemja så redd at han ville gjemme seg i templet i det aller helligste, men dit hadde kun ypperstepresten adgang. Nehemja kjente derimot Guds arbeidsplan og lot seg ikke skremme. 

Etter hvert som muren vokser blir motstanden fra folket også større - Nehemja måtte slite med indre motstand. I tillegg til at noen ble overveldet av oppgaven (kap. 4, vers 10), ble andre pålagt byrder av sine landsmenn (kap. 5, vers 7). Det var et klasseskille i folket. Noen hadde i fortvilelse satt jorden, vingårder og hus i pant, lånt penger og til og med solgt sine barn til slaveri. I kraft av stillingen som stattholder gjorde Nehemja noe med problemet (kap. 5, vers 17). Han irettesatte de som gjorde noe galt, og lederne ble oppfordret til å betale tilbake. Han satte også et eksempel for alle ved å nekte å motta privilegier som stattholder, og jobbet heller tungt sammen med folket. Han kunne, i kraft av sin stilling, påført folket økonomiske byrder og blitt rikere selv, men han valgte å ikke gjøre dette. I stedet brukte han sin rikdom til å gjøre vel, jf. kap. 5, vers 15-18:

"Jeg var også med i arbeidet på denne muren, selv om vi ikke eide jord, og alle mennene mine var samlet til arbeid der. 150 judeere og stormenn spiste ved mitt bord, i tillegg til dem som kom til oss fra folkeslagene omkring oss. Hver dag fikk jeg laget til en okse, seks sauer av beste sort og fugl, og hver tiende dag all slags god vin i mengder. Likevel gjorde jeg ikke krav på stattholderens brød, for arbeidet hvilte tungt på dette folket".

Muren ble ferdig etter 52 dager, og det var et imponerende stykke arbeid. Det man ikke hadde klart på 90 dager tidligere klarte man nå på halvparten av tiden.

Hva var det som gjorde at de klarte det?

1. Bønn - er viktig. Det handler om å overlate ting til Gud, og invitere ham med.
2. Arbeid - til tross for motstand fortsatte de arbeidet samtidig som de ba.
3. Vakt - I Guds rike er forsvar viktig, jf. Efeserne kap. 6, vers 10-17.
4. Tro - Da de mistet motet og syntes alt var forgjeves, satte Nehemja mot i dem, han motiverer dem.
5. Tillit til Gud - var den bærende kraft gjennom alt strevet, jf. kap. 4.20.

Disse punktene er også viktige for oss i dag når vi bygger Guds rike.

Nehemja er en bok med to tydelige deler. I den første delen leder Nehemja folket i gjenoppbyggingen av Jerusalems murer og etablerer en solid sivil regjering. I den andre delen arbeider Nehemja og Esra sammen for å gjenreise folket moralsk og åndelig. Gleden i Herren er deres felles styrke. Det leses fra Guds ord og folket innser at de er syndere, og erkjenner Guds trofasthet, jf. kap. 8, vers 10 og kap. 9, vers 33. Folket fornyer pakten med Gud.

12 år etter at Nehemja kom til Jerusalem er oppgaven fullført og han drar tilbake til Persia. Gjenreisingen av folket er fullført. Tempelet er gjenreist (Esras bok) og kommet i funksjon, byen og dens murer er bygget opp igjen, folket er bosatt i landet og lever i pakt med Gud. 

Nehemja var en stor leder og en stattholder for folket. Boken hans er den siste biografien i det gamle testamentets historiske nedtegnelser. På dette tidspunktet slutter det gamle testamentets historie, rundt 400 år før det nye testamentets historie begynner.

Hva kan vi lære av Nehemja?

1. Noen får en tjeneste som krever oppbrudd og offer.
2. De fleste oppgavene ligger likevel i det nære, kanskje rett utenfor huset. Å få et kall til å jobbe like ved sitt eget hus er like viktig som å reise langt unna.
3. Gud ser etter trofasthet og iver der vi er satt, ikke etter hva som er stort i menneskets øyne.
4. Tjenesten for Gud møter alltid motstand, derfor er det viktig å ha fokus; det er et stort og viktig arbeid vi utfører for og med Gud.
5. Det vil alltid koste noe å følge Herren; tid, penger, popularitet, familie, karriere osv., men det er viktig å se på storheten i denne tjenesten, og ikke fokusere på offeret. 
6. Bønn og arbeid.
7. Lederstil - Nehemja identifiserte seg med folket - arbeidet samen med dem. Han la ikke tunge og unødvendige byrder på dem.
8. Nehemja oppmuntret de andre til å holde fast på tjenesten og fokuserte på hvem de kjempet for.

Nehemja var rett og slett en stor leder og et godt forbilde.

Kjære Gud, vi vil være med å bygge ditt rike. Hjelp oss å reise muren sammen. Takk for at vi får være Guds barn, det gir oss styrke. Takk for historien om Nehemja. La ikke dette bare være en spennende og interessant bok, men noe som får betydning for oss i våre liv. Lær oss å be og arbeide. Hjelp oss til å ha gleden i det vi gjør, og motiver oss til det siste.