Å leve i Guds fred

Søndag 27.02.2011 var det Sambandsmøte på Betel i Rudsbygd.

Harald Strangstad ledet møtet.

Elise Skjeggestad åpnet kvelden med å lære oss to bibelvers utenat. Bibelversene var:

1) Galaterne kapittel 6, vers 2: "Bær hverandres byrder".

Mennesker må prøve å hjelpe hverandre og avlaste hverandre.

2) Johannesevangeliet, kapittel 11, vers 28: «Mesteren er her og spør etter deg.»

Jesus spør etter oss alle. Han er glad i hver enkelt av oss og vil bo i hjertet vårt. Stopp opp og spør deg selv; hva vil Jesus si oss her og nå? Ta deg tid til å høre på svaret.

Mannskapet stod for det musikalske innslaget denne søndagskvelden.

De sang blant annet "Herre, du gir oss kraft", "Under Guds vern", "Kjenner du det skjønne Jesunavnet?" og "Etiopia syng". Takk for flott sang!

Steinar Tofte var taler denne kvelden.

Jesus sier selv at mitt ord er ånd og liv, det er levende ord, ord som lever i dag. Tofte fortalte at Den hellige ånd bruker ofte det samme bibelordet til å trøste mennesker, gi mennesket fred eller pålegge oss ransakelse. Dette forutsetter imidlertid at vi er åpne for å høre ordet, og det ber vi deg om, Herre.

I salme nr. 607 i salmeboka, "Fred til bot for bittert savn" står det i det andre verset at "Fred er kirkens velkomstord

og farvel på denne jord". I begynnelsen av gudstjenesten sier presten: "Kjære menighet. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus". Etter at gudstjenesten er over, avslutter presten med å si: "Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred". Guds fred står altså sentralt i kirkens lære.

I Filliperne kap. 4, vers 6-7 skriver Paulus: "Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." En av de viktigste predikanter i ditt liv er deg selv. Hvor mange ganger har du ikke kommet på et bibelord som du har fomant til deg selv når ting går på tverke? Da er det nødvendig å ha et ord inne i seg, et ord man kan minne seg selv på når det stormer i hverdagen. Guds ord er levende og virkekraftig. Lever vi med Gud, lever vi i fred. Legger vi våre bekymringer på Herren, vil vi få en opplevelse av å ha Guds fred.

Det står skrevet i Salme 34, vers 15 at vi skal "Sky det onde, og gjør det gode! Søk fred, og jag etter den!" Søker vi freden med Gud og i hans ord, så vil vi leve med Gud. Det står i samme salme at vi skal "se opp til ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam!" (vers 6) og "smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham" (vers 9).

Bibelordene forteller om mennesker som har levd med Gud og som har fått nyte hans fred. Det å være nær Gud er å få fred og ny kraft - mange i Sambandet og ellers kan vitne om at Guds fred er god. Salmeforfatterne er en av våre beste predikanter. En predikant er som et måltid; i løpet av året har man mange gode måltider, men man husker ikke hvert enkelt måltid. Salmer kan imidlertid gjentas og synges igjen og igjen, og etter hvert vil vi også lære dem slik at vi kan bruke tekstene i dem til å formane oss selv til å ta riktige valg.

Guds fred kan forstyrres. Forstyrrelsen kan være forårsaket av noe vi kan gjøre noe med. Det kan eksempelvis være at vi ikke har brakt noe fremfor Gud. Det kan også være noe vi ikke har tatt opp med våre nærmeste. Uansett er dette noe vi kan gjøre noe med, enten overfor Gud eller mennesker. Det kan også være andre ting som tar freden bort fra oss - gener, oppveksten vår, angst, uro og liknende. Men det står i Efeserbrevet, kapittel 2, vers 14-17 at "for han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet." Jesus er vår fred, og Guds fred er gjenstand for vår tro.

Talen ble avsluttet ved at vi sang salme 333 "hvilken venn vi har i Jesus":

1. Hvilken venn vi har i Jesus, alt han vet og alt formår,
   tyngste byrde han oss letter når i bønn til han vi går.
   Akk men titt vår fred forstyrres, sorg og møye blir vår lønn,
   alt fordi vi ikke bringer, alle ting til ham i bønn.
2. Blir du fristet eller prøvet, synes livets kamp deg hård,
   aldri skal du miste motet når i bønn til Gud du går.
   Selv om kjærest venn deg svikter, aldri svikter deg Guds sønn.
   Han kan hjelpe, han kan trøste, tal til ham om alt i bønn.
3. Er ditt hjerte fullt av uro, tror du trengsler forestår,
   Jesus er den beste tilflukt når til ham i bønn du går.
   Bedre venn kan ingen finne enn Guds egen kjære sønn,
   bær i gleden som i sorgen, alle ting til ham i bønn.

Takk for at du spør etter oss og vil kjenne oss.

Takk for at du er her i dag og alle dager framover.

Hjelp oss å hjelpe hverandre, hjelp oss å bære byrdene for hverandre.

Vi ber deg om å hjelpe oss til å søke og finne Guds fred.

Amen.

Hvordan kan jeg bli fylt av Den Hellige Ånd (DHÅ)?

Torsdag 10. februar var det igjen duket for VOKS på Misjonshuset i Lillehammer. Fem ungdommer var samlet, og Inger Strangstad holdt andakt med "hvordan kan jeg bli fylt av DHÅ?" som tema.

Apostlenes gjerninger er bibelens første bind om kirkens historie. I Apostlenes gjerninger finnes det flere eksempler på hvordan mennesker opplevde DHÅ. Blant annet kan man i Apostlenes gjerninger kapittel 2 lese om at disiplene fikk DHÅ, og da ble de ikke redde lenger. I apostlenes gjerninger kap. 8, vers 14 ff ble kristne bedt for og fikk DHÅ. Vanligvis får man DHÅ når man er kristen, og da ofte i sammenheng med dåpen. I dette tilfellet hang imidlertid ikke DHÅ sammen med dåpen. I Apostlenes gjerninger kap. 10, vers 44 ff står det videre om Peter som holdt tale hos Kornelius. I teksten står det da at "mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle som hørte Ordet. De troende av jødisk ætt som var kommet dit sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave også ble øst ut over hedningene. For de hørte dem tale i tunger og lovprise Gud." Ånden ble altså utøst over alle tilhørerne, også hedninger, som ikke trodde på Gud.

Disiplene opplevde DHÅ sin kraft konkret.

• DHÅ hørtes ut som brus som fra en storm, jf. Apostlenes gjerninger kap.2, vers 2: "Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt." Som menneske kan man skjelve som et blad i vinden eller begynne å puste dypt når man fylles av DHÅ.
• Disiplene så noe som lignet ild, jf. Apostlenes gjerninger kap. 2, vers 3: " Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem." Fysisk varme kan følge med åndsopplevelser. Ild symboliserer kraften, gløden og renheten som Guds ånd fører inn i våre liv.
• Dersom man blir fylt av DHÅ kan man oppleve en overveldende opplevelse av Guds kjærlighet. Paulus skriver i Efeserne kap. 3, vers 18-19 at: "Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!" Guds kjærlighet er bred nok til å favne hvert menneske, den er lang nok til å vare gjennom hele livet og inn i evigheten, og den strekker seg over alle land og mennesker uansett hudfarge og bakgrunn. Guds kjærlighet er dyp nok til å nå oss uansett hvor dypt vi har falt, den er høy nok til å løfte oss opp til himmelske steder og den er synlig på Jesu kors. I Efeserne kap. 3, vers 18-19 ber Paulus Gud om at vi mennesker må skjønne dette og han ber også om at vi må få oppleve den.

Alle kjærlighetsrelasjoner handler om følelser. Vårt forhold til Gud handler imidlertid ikke bare om følelser. Når disiplene fikk DHÅ, så ble de frigjort til lovprisning. Lovprisning kan og bør inkludere hele oss, også følelsene. Er man fylt av DHÅ, så elsker, lovpriser og tilber man Gud av hele seg - både med sinnet, hjertet, viljen og følelsene. Dette kan sammenliknes med inngåelse av ekteskapet. Dersom man vies i kirken, så lover man ikke å være forelsket i hverandre hele livet, men man lover å elske og ære ektemaken, både i gode og onde dager. På samme måte er det med Gud og DHÅ; er man fylt av DHÅ lovpriser man Gud, selv om man kanskje ikke har en god dag eller føler seg verdig Guds kjærlighet.

Disiplene fikk også et nytt språk med DHÅ, de begynte å tale i tunger. Ordet "tunger" betyr språk, tungetale betyr at man taler et språk man ikke har lært. Dette kan være englespråk, det vil si et språk som ingen kjenner, jf. Korinterne kap. 13, vers 1, eller det kan være andre menneskespråk. Å tale i tunger er en gave man får fra Gud. Tungetale er imidlertid ikke den eneste eller viktigste nådegaven som Gud gir, det er heller ikke noe tegn på at man er fylt av DHå eller ikke.

Hva er så det å tale i tunger?

• Det står i 1. Korinterbrev, kap. 14, vers 2 at "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, for han taler hemmeligheter ved Ånden". Tungetale kan altså være en form for bønn. Denne bønnen er oppbyggelig for den enkelte kristne.
• Det står videre i 1. korinterbrev, kap. 14, vers 14 at "For hvis jeg ber og taler i tunger, er det ånden min som ber, men forstanden har ingen nytte av det." Dette betyr at bønn i tunger overvinner begrensingene et menneskelig språk har. Den setter oss i stand til å uttrykke overfor Gud det vi føler i vår ånd, uten at vi går veien om å oversette følelsene til ord vi kjenner. Tungetale er ikke mangel på forstand, men forstanden har ikke nytte av tungetalen fordi den ikke engasjeres i oversettelsesprosessen.

Tungetale kan være til hjelp

• i lovprisning og tilbedelse. Mennesket har et begrenset ordforråd, og med tungetale gir DHÅ oss ordene vi mangler slik at vi slipper å eksempelvis gjenta ordene for å forsterke det vi mener.
• når vi skal be under press. Er man veldig bekymret og redd, er det vanskelig å finne ord. Da kan DHÅ hjelpe oss å finne de riktige ordene ved tungetale.
• til hjelp når vi skal be for andre mennesker. Dersom en person som man ikke har møtt før går til forbønn, kan man bli usikker på hva man skal be om. DHÅ vet imidlertid hva man bør be om. I slike tilfeller bør man imidlertid gå varsomt frem og spørre den man skal be for om det er greit at man gjennomfører forbønnen som tungetale.

Hvordan kan man motta denne gaven?

• Gud tvinger ikke sin gave på noen.
• Tungetale er viljestyrt. Holder du munnen igjen, så skjer det ikke noe.
• Mennesket må samarbeide med Guds ånd for å få den.

Det er ikke et egoistisk ønske å tale i tunger, selv om man gjennom det bygger opp seg selv. Husk imidlertid at man ikke er mer eller mindre kristen om man har tungetale. Man er heller ikke mer eller mindre elsket av Gud om man har tungetale eller ikke. Tungetale er en velsignelse og en gave fra Gud som hver enkelt kan velge å ta i mot.

Hva kan være til hinder for å motta Guds gaver?

• Tvil - er det virkelig sant at vi får om vi spør om å få denne gaven? Ja! I Lukas kap. 11, vers 9 så står det "be så skal du få". Dette er gjentas i ulike varianter i de to påfølgende versene også. Det er ikke tilfeldig at dette gjentas i ulike vendinger, Gud vet at vi mennesker er tunglærte og kan tvile på Guds ord.
• Frykt - mottar vi egentlig noe godt ved å motta tungetale? Ja! I Lukas kap. 11, vers 11 står det at "Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk, 12 eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!»" Ber vi om DHÅ sine gode gaver, vil ikke Gud oss noe vondt.
• Utilstrekkelighet - er jeg en god nok kristen til å motta denne gaven? Jesus sier ikke "hvor mye mer skal ikke da faderen gi Den hellige ånd fra himmelen til langt viderekomne kristne". Jesus sier tvert i mot at "hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!", jf. Lukas kap. 11, vers 13.

Man kan bli fylt av ånden uten å få gaven om til å tale i tunger. Dersom du ønsker å få denne gaven, kan du

• be Gud tilgi deg det som kan være til hinder for å ta i mot gaven. Be om tilgivelse for at du handler i strid med det som er Guds vilje.
• vende deg bort i fra et hvert område i livet som du vet er galt. Kristne er ikke syndefrie, men dersom du vet at du eksempelvis har lett for å baktale, kan du vende deg fra å gjøre dette.
• be Gud fylle deg med sin ånd. Det er også lov å be konkret om gaven som det å tale i tunger er.
• Kjenner du lysten til å si noe som kanskje er rart, ikke vær redd for å åpne munnen.
• Tro at det du har mottatt er i fra Gud og ikke noe du har diktet opp selv.
• Tungetale er å lære et nytt språk. Noen starter gjerne med et begrenset ordforråd, og utvider det etterhvert.

... For Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved DHÅ som han har gitt oss, jf. Romerne kap. 5, vers 5. Er du kristen, har du DHÅ, selv om du ikke er døpt eller taler i tunger. Gud har også satt sitt segl på oss og gitt oss DHÅ som pant i våre hjerter, jf. 2. korinterbrev, kap. 1, vers 22.

I 1. korinterbrev står det i kap. 6, vers 19-20 at "Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da kroppen til Guds ære!"

Å bli fylt av ånden er en plutselig erfaring, en tilstand og en prosess.

I 1. Korinterbrev, kap. 14 gir Paulus oss retninger for offentlig bruk av tungetale. Det var for mye bruk av det i Korint, og Paulus måtte rettlede dem i bruken. Paulus sier bl.a. at "Om nå hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger, og utenforstående eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden?" (vers 23). Han sier videre at "taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder. Hvis det ikke er noen til å tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. La ham tale for seg selv og for Gud" (vers 27-28). Hvis ingen skjønner hva du sier, er det altså ikke noen grunn til å tale i tunger. Tungetale skal også skje og brukes i ordnede former; det er en som skal tale om gangen og det skal ikke være mer enn to-tre som taler i tunger til sammen når menigheten er samlet.

Kjære Gud, takk for de gaver som du gir.

Takk for at du har fylt oss med DHÅ når vi er kristne.

Takk for at du vil gi oss gaven til å tale i tunger om vi ber deg om det.

Hjelp oss å forvalte denne gaven til ditt og ditt rikes beste.

I Jesu navn, amen.