Mannen som slapp unna - VOKS 10.05.2012

- om en person uten navn og som det egentlig ikke står noe om i Bibelen, ei heller noen annen bok, men vi vet likevel at han har levd.

Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapittel 8, vers 2-11:

"Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»  Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.  Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.  Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham.  Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»".

Denne kvinnen blir virkelig tatt med buksene nede. Tenk å bli tatt på fersken i ekteskapsbrudd - det kan ikke ha vært en god følelse. Fariseerne og de skriftlærde velger å ta henne med til Jesus, men hvor er den andre parten? De må nødvendigvis ha vært to som har gjennomført ugjerningen. Fariseerene og de skriftlærde tok bare kvinnen med til Jesus, mannen slapp unna - kanskje var han rask til beins og klarte å rømme? Kanskje var han både kjent og rik slik at fariseerne ikke var så interessert i å få tak i ham?

Kvinnen i teksten ovenfor måtte stå og føle på skammen, men også redselen, alene, overfor Jesus, de skriftlærde, fariseerne og folkemengden. På den tiden var det dødsstraff for ekteskapsbrudd, men det er merkelig at fariseerne og de skriftlærde ikke husker resten av verset fra moseloven. Slik det var skrevet så gjaldt det ikke bare kvinnen.

I 3. Mosebok kap. 20, vers 10 står det:

"En mann som bryter ekteskapet med en kvinne, en som bryter ekteskapet med sin nestes kone, skal dø. Det gjelder både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet."

 Nå står de der klare, med steine i hendene, klare til å oppfylle moseloven. Det eneste de vil er å høre hva Jesus sier først. Jesus svarer noe helt annet enn det som er forventet, han sier at "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne". Ingen av tilhørerne kan konkludere med at de er uten synd, sakte slipper de steinen ned på bakken igjen og går bort, de eldste først. Til slutt står kvinnen alene igjen med Jesus. Jesus er uten synd. Var det en som kunne ha kastet den første steinen så var det han, man han gjør det ikke. I stedet sier han "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!".


Tenk å få høre disse ordene direkte fra Jesus selv. Mest sannsynlig glemte hun ikke disse ordene, men hadde dem med i bakhodet slik at det ble vanskeligere å bli med på nye utskeielser senere i livet. Hver gang lysten til noe galt kom, vil jeg tro hun hørte ordene fra Jesus inne i hodet sitt; "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!".


Hva med mannen i denne fortellingen?

Mannen fikk nok også leve videre, sannsynligvis uten å ha truffet Jesus. Han fikk ikke høre de befriende ordene fra Jesus om at han ikke ble fordømt. Han fikk heller ikke høre de formanende ordene fra Jesus, de som kunne vært til hjelp for å holde seg borte fra synden senere i livet. Mannen ble ikke tatt eller stilt til ansvar på noen som helst måte, dermed ble det sikkert lettere å holde fram på samme måte som før. Det var sannsynligvis ikke den første gangen han hadde samkvem med ei annen kvinne enn den han var gift med, og sannsynligvis heller ikke den siste..


Hvem er den heldige i bibelfortellingen?

Kvinnen ble stoppet i et liv i feil retning. Hun ble konfrontert med sin synd, det var nok ubehagelig, men hun fikk møte Jesus.

Mannen ble ikke tatt, han fortsatte sikkert som før. Han slapp offentlig ydmykelse og unngikk også å møte Jesus denne gangen, men på dommens dag skal vi alle igjennom et møte med Jesus. Da er det ikke mennesker som kommer til Jesus for å teste ut hva han sier om spesielle problemstillinger. Da er det han som tar regien og domsmakten. Det står at han skal dele oss, de frelste til en side, de fortapte til en annen side. Avgjørelsene hans kan ikke ankes slik de kan i det domstolsystemet som vi kjenner til i demokratiske land i dag. Det blir en alvorlig dag, jf.eksempelvis;

• Matteus-evangeliet, kap. 25, vers 1-13.
• Matteus-evangeliet, kap. 7, kap. 7, vers 21-23: "Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’"
• Johannes-evangeliet, kap. 5, vers 24-30: " Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg".

Flere har den senere tid talt varmt om at det ikke finnes noen fortapelse. De sier at det finnes en ordning etter døden der alle kan få muligheten til å velge himmelen eller helvete. Det er valget du tar da som er avgjørende, ikke hva du velger her og nå. Jeg skulle ønske at de hadde rett, men det er ingenting i Bibelen som taler for en slik løsning. Det er kun frelse i Jesus og det valget må vi ta her, i denne verden. Mannen som ble grepet i ekteskapsbrudd får en dag møte Jesus. Det møtet kan han ikke rømme fra eller slippe unna.

Den heldige i historien er kvinnen som fikk et møte med Jesus i det jordiske livet. Hun ble konfrontert med sin synd og fikk muligheten til å vende om. Den uheldige er mannen som slapp unna skammen der og da, men som heller ikke fikk et tilgivende møte med Jesus.

Om kristne snakker for mye om synd, så blir vi fort sett på som mørkemenn. Mange mener at det gjør kristentroen dyster og lite attraktiv - mange mener vi bør snakke minst mulig om synd og kors, men heller om kjærligheten og at Gud elsker alle. Før var synd og nåde to sentrale begreper i kristen forkynnelse, i dag er de i mange sammenhenger borte. Skal vi ikke snakke om synd, trenger vi heller ikke nåden (men hva er poenget med at Jesus døde og stod opp igjen hvis vi ikke skal snakke om at vi trenger Jesus som frelser?).

Kvinnen i denne fortellinger er virkelig heldig i denne fortellingen der hun står på tempelplassen til spott, spe og ydmykelse. Den uheldige er mannen som ikke var der, han som slapp unna folkesnakket og den offentlige gapestokken, han som kanskje snek seg bort i ei sidegate, glad og lettet for at han ikke ble tatt.

Håpet er at denne fortellingen kan være med å gi dere lesere frimodighet til ikke å tenke så kortsiktig, og vurdere ut i fra hva som er behagelig her og nå, men heller få oss til å ha et evighetsperspektiv på hendelsene i dette livet.

Matteus-evangeliet, kap. 16, vers 26: "Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?"

Hva kan vi lære av denne bibelhistorien?

• Betrakt det som møter deg i et evighetsperspektiv. Det som kan synes godt her og nå, kan være ødeleggende og dødbringende i et evighetsperspektiv.
• Våg å la Jesus konfrontere deg med din synd, innrøm synden og få tilgivelsen, gå bort og synd ikke mer.
• Ikke la deg lure av nymotens profeter og teologer, ikke lag deg en tro ut fra hva som er beahgelig å tro på. Gå til Bibelen, se hva den sier og deg til Jesu ord.

Apostlenes gjerninger, kap. 4, vers 12: "Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved".

(Tekst og melodi: Vidar Kristensen)

Jeg har en venn

Jeg har en venn som har gitt sitt liv

for at jeg skal få leve.

Det finnes intet alternativ,

det nytter ikke å streve.

Fordi jeg lever så milevidt

i fra Guds vilje med livet mitt,

fikk jeg dommen, slik lød den:

Du skal dømmes til døden!

Denne dommen er absolutt,

og jeg kan ikke anke.

Men når jeg innser at alt er slutt,

har Gud en frelsende tanke:

Til jorden sender Han Jesus som

tar på seg både min skyld og dom,

og når han drepes uskyldig,

blir min dødsdom ugyldig.

Tenk jeg skal ikke dø fordi

Jesus døde istedet!

All min dødsangst er nå forbi,

den er byttet med glede.

Ja, Jesus hjelp meg å klart forstå

at det livet jeg lever nå,

det er ditt liv alene,

det er deg jeg skal tjene.

Formiddagstreffen på sommertur

 23.mai 2012 dro Formiddagstreffen på sommertur til Ringsaker kirke og prestegård.

Jorid Gillebo hadde laget kaker og kaffe og ba alle inn i prestegårdstuene. Hun holdt en fin orientering om livet i prestegården der.Prestegården er restaurert og hun har vært med å dekorere det meste av interiøret der.

Ole Amund Gillebo er prest i Ringsaker prosti, og han var også med på kaffen. Etterpå åpnet han kirken så Formiddagstreffen fikk se seg rundt der. Gillebo holdt  en orientering for deltakerne der før turen bar mot Lillehammer-traktene igjen. 

Formiddagstreffen i Sambandet møtes på Betel i Rudsbygd den siste torsdagen hver måned både høst og vår. Alle som er hjemme på dagtid kan delta. For mer detaljert program, kontakt Ragnhild Gillebo.

Filip - evangelisten som gikk dit Gud ville ha ham

Sang på familiemøtet i Salem i Bergen, 10.juni 2012

 Torsdag 26.04.2012 fortalte Inger Strangstad om evangelisten Filip på Voks. Det er en annen person enn apostelen Filip som var Jesus disippel. Første gang det står om evangelisten er i Apostlenes gjerninger, der står den alle første misjonshistorien.

I Apostlenes gjerninger, kap. 6, vers 1-6 står det:

"På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.» Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia. Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem".

Handlingen finner sted på et tidspunkt hvor enker ikke hadde noen rettigheter. Begge gruppene av jøder, både de gresktalende og de hebraisktalende, trodde på Jesus. Stefanus som er nevnt ovenfor er senere kjent som den første martyr. Nikolaus var en proselytt, en som ikke opprinnelig var jøde, men som hadde godt over til jødedommen. 

Spenninger mellom ulike grupper i menigheten førte altså til at sju menn ble valgt ut til å utføre diakonale oppgaver i menigheten. Filip var en av de sju. Disse sju ble valgt ut fra to hovedkriterier, det skulle være 1) menn som hadde godt ord på seg og 2) menn som var fylt av den hellige ånd og visdom. Den hellige ånd var gitt til disiplene, men det var altså flere enn dem som hadde fått dem. Å gjøre tjeneste ved bordene innebar først og fremst og dele ut mat ved bordene. Diakonoppgavene innebar ikke først og fremst å utføre ordinære diakonoppgaver som vi tenker på i dag, men å legge til rette for at folk skulle ha det bra.

Etter Stefanus sin død, så førte forfølgelse av de kristne til at Filip havnet i Samaria og forkynte evangeliet der. Han stod sentralt i vekkelsen på stedet, jf. Apostlenes gjerninger kap. 8, vers 4 og utover. Forfølgelsen førte dermed noe godt med seg. Selv om menigheten ble spredt så sluttet ikke Filip å fortelle om Jesus til folket. 

Som vi har vært inne på tidligere, så ble evangeliet gitt til jødene først. Det er lett å glemme at nesten hver eneste helt i Bibelen var en jøde. Jesus sier i Apostlenes gjerninger kap. 1, vers 8 at "Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende». Det første folket utenom jødene som tok imot evangeliet var nettopp samaritanerne. Kristus hadde forutsett at hans disipler og evangelister skulle forkynne om ham i Samaria, Filip fikk forkynne i Samaria. Guds plan ble altså igangsatt ved en forfølgelse, men forfølgelsen fra de som ville stoppe evangeliet, bidro bare til at enda flere og over et enda større område fikk høre. 

I Apostlenes gjerninger kap. 8, vers 14-25 kan vi lese om hva som skjedde da Peter og Johannes kom til Samaria:

"Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i hjertet. For jeg ser at du er full av bitter galle og lenket til ondskap.»  Da sa Simon: «Dere må be til Herren for meg, så jeg ikke skal bli rammet av det dere har sagt.» Etter at de hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de evangeliet i mange av landsbyene i Samaria".

Simon som det står om her var ny på veien. Han var nok tiltrukket av undrene som Peter og Johannes utførte, og hadde nok ikke fått med seg hva kristentroen stod for eller at Guds ånd ikke kan kjøpes for penger. 

Før pinsedag leser vi at bestemte personer fikk den hellige ånd i gitte situasjoner. Etter pinsedag ble den hellige ånd utøst over alle troende. Den hellige ånd er nært knyttet til dåpen. I denne sammenheng fikk imidlertid ikke folket ånden gjennom dåpen. Dette er såpass uvanlig at det er skrevet om det.Før var også Israels Gud og frelsen forbeholdt jøder. Kanskje Gud gjorde det som er beskrevet ovenfor for å demonstrere både for apostlene og samaritanerne at samaritanerne ikke var annenrangs kristne, selv om de var jøder? Da Kornelius ble kristen (Apg. kap. 10) var det også spesielle omstendigheter. De fikk Den hellige ånd før dåpen. Dette vises at det kan finnes unntak, men hovedregelen er at alle får Den hellige ånd i dåpen; de døpes i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Simon ønsket å kjøpe Guds ånd, men den kan ikke kjøpes.

Filip stod  et viktig og fruktbart arbeid, men han fikk likevel beskjed om å dra ut i ødemarken. Der traff han en etiopiske hoffmann og fortalte ham om Jesus. Det står skrevet i Apostlenes gjerninger kap. 8, vers 26-35:

"En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: 

Lik en sau som føres bort for å slaktes,
lik et lam som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.
Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden. 

Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham".

Filip får altså en beskjed om å gjøre seg klar og dra, han vet ikke så mye mer om hva hans oppdrag er. Av en gresk grunntekst til Bibelen går det frem at hoffmannen som han møter var en evenukk; en mann som var kastrert allerede i barndommen. Den som ble evenukk på den tiden var tiltenkt en stor oppgave, den personen skulle vokte et av datidens harem. Hofmmannen i denne fortellingen var en slags finansminister for dronningen. Det var en høyt betrodd stilling. Nå hadde han reist helt til Jerusalem, og var på vei hjem. Det var en veldig lang reise. Man la ikke ut på slike reiser uten en god grunn. Apostlenes gjerninger forteller at han reiste til Jerusalem for å tilbe Gud. Han var altså kommet i kontakt med jødisk tro. Vi vet det var jødiske bosetninger nær Etiopia på denne tiden. Mange hedninger kunne nok kjenne seg tiltrukket av jødenes høye moralnormer.

Hoffmannen som Filip møtte bar på en lengsel etter Gud. Som evenukk var han annerledes enn de andre, han var også utestengt fra den jødiske menigheten han hadde søkt inn mot, jf. 5. Mosebok kap. 23, vers 1 hvor det står at "Ingen som har fått testiklene knust eller penis skåret av, skal ha adgang til Herrens forsamling". Hoffmannen var også rik og hedning, han skilte seg ut fra de andre.

Jesaja profeterte om en ny tid til hoffmannen. Den kom med Jesus. Nå kan alle få være med i menigheten. Hoffmannen leste fra Jesaja 53, en sentral tekst om Jesus som soning og forsoning. Etterhvert ønsker hoffmannen å bli døpt, og Filip døper ham, jf. Apostlenes gjerninger kap. 8, vers 36-40.

Hos profeten Jesaja står det trøsterike ord om en ny tid Herren skal la komme, da også evenukker skal innlemmes i de helliges samfunn, jf. Jesaja kap. 56, vers 3-5:

"Den fremmede som har sluttet seg til Herren,
skal ikke si:
« Herren vil skille meg ut fra sitt folk.»
Evnukken skal ikke si:
«Se, jeg er et tørt tre.» 

For så sier Herren:
Evnukker som holder mine sabbater,
som velger å gjøre det jeg vil
og holder fast ved min pakt, 

dem gir jeg en minnetavle og et navn
i mitt hus og på mine murer.
Dette er bedre enn sønner og døtre.
Jeg gir dem et evig navn
som aldri skal slettes ut".

I Matteus-evangeliet kap. 19, vers 12 kan man også lese noe liknende;

"For noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker, men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld. La den som kan, ta dette til seg.»"

Hva kan vi lære og ta med oss videre av teksten om den etiopiske hoffmannen?

•  Gud så denne fremmede, som var så utenfor, men som søkte ham. Den som leter skal finne - Fud sørget for at hoffmannen fant.
• Hoffmannen gikk fra et liv som hedning og evenukk uten å mulighet til fullt ut å bli medlem i den gamle pakts menighet, til å bli frelst likeverdig og medregnet.
• Hvordan gikk det med hoffmannen etterpå? Sannsynligvis førte den ene kristne til mange. Historisk vet vi at det tidlig ble en kristen kirke i Etiopia. Kanskje var det hoffmannen som brakte evangeliet med seg? Det er ikke tilfeldig at du bor der du bor og har de vennene du har. Det tennes en gnist i de som er kristne - kanskje du også vil være en Filip som Gud kan bruke overfor en som søker?
• Filip var lydig og reiste dit Guds ånd ledet ham, selv om det kanskje virket uforståelig siden han stod i en viktig oppgave der han var.
• I vår tid kan Gud også legge ned en lengsel i et menneske etter fred med Gud. Hvis det da står en Filip ved siden av, en som tør å føre en samtale om åndelige ting, da er det store muligheter.

Filip som av Guds Ånd og engel blir ledet steg for steg ut i det ukjente, er lydig, og får forkynne evangeliet om Jesus for en ikke-jødisk tilhenger av den jødiske tro.

Evangelisten Filip har fått være med på det helt uvanlige: Først forkynte han evangeliet for det halvjødiske folket samaritanerne, slik at mange folk tok i mot evangeliet. Så forteller Lukas at evangeliet sprenger enda en grense; Gud gir alle mennesker del i evangeliet, også de som før ble ringeaktet og sett på som mindreverdige i en religiøs sammenheng. Alle kan bli med i den kristne menighet på like vilkår.

Dette er den første beretningen i Apostlenes gjerninger om en navngitt person som blir omvendt og frelst. Senere hører vi om Saulus og Kornelius. Disse fortellingene har å gjøre med evangeliet som sprenger de jødiske rammene som kristentroen hørte hjemme i.

Hvordan gikk så Filip frem?

Jo, Filip kom ikke stormende inn i hoffmannens liv,han var i nærheten av vognen og ventet på tegn fra Gud.  Uten at Ånden forbereder og leder skjer det ingen omevndelse. Filips metode kan kanskje være en metode du kan bruke overfor dine medmennesker; vær til stede og ta deg tid til å prate. I de situasjonene vil Ånden også hjelpe deg til å si det som er riktig.

I Paulus` brev til efeserne, kap. 2, vers 10 står det:

"For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem".

Hvordan gikk det så videre med evangelisten Filip?

I Apostlenes gjerninger, kap. 8, vers 39-40 kan vi lese om hva som skjedde etter Filip døpte hoffmannen:

"Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.  Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea".

Lukas og Paulus bodde en stund hos Filip, jf. Apostlenes gjerninger kap. 21, vers 8-9. Videre kan vi lese at Filip ble en gift mann og fikk familie. Familien hans var også troende. Det står i Apostlenes gjerninger kap. 21, vers 8-9 at han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. Dette tyder både på at Filip åpnet hjemmet sitt for andre (noen mener at huset hans var et samlingspunkt i Cæsarea) og at han brukte gaven sin.  Filip var ikke bare opptatt av å forkynne utenfor hjemmet, men også opptatt av at familien skulle tro.

Lærdommen fra evangelisten Filip til oss er at livet som kristen er spennende. Det er ikke sikkert din fornuft er i tråd med Guds plan, men vær villig til å bli ledet av Gud slik også Filip var. Ta sjansen på ikke å ha styringen selv. Evangeliet og troen på Jesus er til for alle, han døde for alle mennesker, ikke bare deg og meg. Hjelp oss derfor til å bli til velsignelse for at noen flere skal komme til tro - bruk oss.

Sang på familiemøtet i Salem i Bergen, 10.juni 2012.