På VOKS-møtene i høst bruker vi en del tid på å lese og høre om personer som er nevnt i Bibelen, men som man vanligvis ikke hører så mye om på møter. Denne gang fortalte Inger Strangstad oss i Voks om personene Gehasi og Demas.
Gehasi
Gehasi var eleven til profeten Elisja, han var plukket ut fra Jerikos disippeltropp.
I 2. Kongebok, fjerde kapittel, vers 8-37 kan man lese om kvinnen fra Sjunem og sønnen hennes.
I vers 8-21 står det følgende:
"En dag gikk Elisja over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som inntrengende ba ham om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der og fikk mat hver gang han dro forbi. En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig gudsmann. La oss lage et lite takkammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.»En dag profeten kom dit, tok han inn i takkammeret og la seg der. Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Rop på denne Sjunem-kvinnen!» Tjeneren ropte på henne, og hun kom bort til ham. Elisja sa til ham: «Si til henne: Hør, du har hatt mye bry for vår skyld. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale din sak for kongen eller hærføreren?» Men hun svarte: «Jeg bor jo midt iblant mitt eget folk.» «Hva kan jeg da gjøre for henne?» spurte profeten. Gehasi svarte: «Hun har jo ingen sønn, og mannen hennes er gammel.» Da sa Elisja: «Rop på henne!» Han ropte på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen. Profeten sa: «Når tiden er inne, skal du ha en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du som er en gudsmann, må ikke lyve for din tjenestekvinne!»Kvinnen ble med barn, og da tiden var inne, fikk hun en sønn, slik Elisja hadde sagt til henne. Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til faren sin og onnefolket. Da sa han til faren: «Hodet mitt, hodet mitt!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til tjenestegutten. Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til middag; da døde han. Hun gikk da opp og la ham på gudsmannens seng. Så lukket hun døren og gikk ut".
Guttens mor dro deretter hjem til Elisja på et esel, hun hadde også med seg en tjenestegutt. Når hun kommer frem til Elisjas hus slår hun hendene om Elisjas føtter og spør ham om hun noen gang bad ham om å få en sønn. Hun sa den gangen at han ikke måtte gi henne forhåpninger, og nå var gutten død.
Det står deretter videre i vers 29-37;
"Da sa Elisja til Gehasi: «Bind kjortelen om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham. Og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.» Guttens mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke!» Da sto profeten opp og fulgte henne.Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det kom ikke en lyd, og det var ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet. Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død i sengen. Han gikk da inn og stengte døren så han ble alene med gutten. Han ba til Herren, og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da Elisja bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm. Elisja reiste seg opp igjen og gikk en gang fram og tilbake i rommet. Så steg han opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten sju ganger og slo øynene opp.
Elisja ropte på Gehasi og sa: «Rop på denne kvinnen fra Sjunem!» Han ropte på henne, og hun kom inn til ham. Da sa profeten: «Ta gutten din!» Hun kom og falt ned for føttene hans og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut".
Gehasi gikk i forveien før Elisja og guttens mor, det fremgår av teksten at han gikk fra dem, og vi kan nok tenke oss at han strente i vei for å ordne opp, han hadde hastverk. Da Gehasi prøvde å gjenopplive gutten, så skjedde det ikke noe. Det kan nok tenkes at dette var et nederlag for ham. Han var plukket ut til å være Elisjas elev, og han hadde gått i lære hos ham. Denne gangen hadde han også fått sin lærers, profetens stav. I vår tid har vi Bibelen, det er den som er vår styrke. på den tiden hadde de staven. Staven var viktig i det gamle testamentet, brukte man den så skjedde det under. Så hvorfor skjedde det ikke noe da Gehasi prøvde å gjenopplive gutten?
For å besvare dette, må vi se på hva det står at Elisja gjorde. Elisja gikk inn den samme døra som Gehasi gjorde, men han lukker den. Han er alene med den døde og bruker tid, han tar med Gud på det han vil gjøre. Gehasi ordner opp selv uten å bruke tid med Gud.Mennesker i dag bruker ofte mye tid på andre ting enn Gud. Vi ber ikke i forkant av ting som skal skje, og vi setter i gang med ting uten at Gud er med. Det er Gud som vinner seirene for oss, vi gjør det ikke selv. I evangeliet etter Matteus, kapittel 6, vers 6 står det; "Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg". Ta derfor med Gud i hverdagen, sett kun i gang ting der han er med.
I Bibelen finnes det også en historie hvor Gehasi er med, den står i 2. Kongebok, kapittel 5. Der står det å lese at arameerkongen Naaman var plaget med en hudsykdom. På et herjetokt hadde han bort ført ei ung jente fra Israel, og hun var etterhvert blitt hans kones tjenestejente. En dag sa jenta til sin matmor: "Om bare husbonden min kunne komme til profeten som bor i Samaria, skulle nok han fri ham fra hudsykdommen". Tjenestejenta, som i sin tid hadde blitt kidnappet, hadde lært noe. Hun fortalte at profeten i hennes land kunne gjøre ham frisk - hvilken tillit, hvilken tro vitner ikke dette om.
Kona fortalte dette til sin ektemann. Naaman sendte deretter et brev til kongen i Israel hvor han ba om å bli helbredet fra sin sykdom. Kongen i Israel kunne imidlertid ikke gjøre noe for Naaman, og ble sint på grunn av brevets innhold. Da profeten Elisja fikk høre om dette sendte han bud til kongen og sa; "Hvorfor har du flerret klærne dine? La mannen komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel".
I 2. Kongebok, kapittel 5, vers 9-12 står det videre:
"Så kom da Naaman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus. Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.» Da ble Naaman sint og dro bort. Han sa: «Jeg trodde han selv ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det syke stedet og fri meg fra sykdommen. Er ikke Abana og Parpar, elvene ved Damaskus, like gode som alle vassdragene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i fullt sinne.Men Naamans tjenere kom til ham, snakket med ham og sa: «Far, hadde profeten pålagt deg noe vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til deg at du skal vaske deg og bli ren!» Så dro Naaman ned til Jordan og dukket seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren".
Vi kan til en viss grad forstå Naamans første reaksjon. Her hadde han reist langt bare for å dukke seg ned i Jordan. Samtidig lar han seg overtale av sine tjenere, og blir helbredet. Som takk for hjelpen tilbyr Naaman Elisja gaver, men han nekter å ta imot. Ved å avstå fra gull og fine klær viser profeten Naaman at han ikke kan kjøpe seg til Gud. Hva hadde du gjort i tilsvarende situasjon? Mennesker flest har vel drømt seg bort i blant og tenkt tanken på hvordan det hadde vært å vinne i lotto. Da hadde man fått så mye penger at man hadde sluppet å ha lån, men samtidig kunne ha et fint hus, en fin bil og kjøpe alt man ville i butikken. Elisja lar seg ikke friste, og setter et godt eksempel overfor Naaman.
Hva gjør så Gehasi?
I 2. Kongebok kapittel 5, vers 19-27:
"Da Naaman hadde gått fra ham og var kommet et stykke på vei, sa Gehasi, som var tjenestegutt hos gudsmannen Elisja, til seg selv: «Nå har min herre latt denne arameeren Naaman slippe billig og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.» Dermed satte Gehasi av sted etter Naaman. Da Naaman så at noen kom løpende etter ham, hoppet han ned av vognen, gikk imot ham og spurte: «Er alt vel?» «Alt er vel», svarte Gehasi, «men min herre har sendt meg med dette bud: To unge profetdisipler fra Efraim-fjellene er nettopp kommet til meg. La dem få en talent sølv og et par festdrakter!» Naaman svarte: «Vær så snill å ta to talenter!» Han ba ham inntrengende og knyttet to talenter sølv inn i to punger. Så rakte han to festdrakter til to av tjenesteguttene sine, som bar dem for Gehasi. Men da de kom opp til byhøyden, tok han det fra dem og gjemte det i huset. Så lot han mennene fare, og de dro.
Da Gehasi kom inn og gikk bort til sin herre, sa Elisja til ham: «Hvor kommer du fra, Gehasi?» «Jeg har ikke vært noe sted», svarte han. Men profeten sa til ham: «Tror du ikke jeg var der i ånden da en mann snudde seg fra vognen og gikk imot deg? Er dette en tid til å motta penger og klær, oliventrær og vinmarker, småfe og storfe, slaver og slavekvinner? Naamans hudsykdom skal for alltid henge ved deg og din ætt.» Da Gehasi gikk bort fra ham, var han syk, huden hans var hvit som snø".
I bibelteksten ovenfor viser Gehasi begjær, han lyver og han forsøker å skjule det han har gjort. Gehasi var utvalgt av Gud og lærling for å bli profet og overta etter Elisja. På et eller annet tidspunkt var det imidlertid noe annet som tok bolig i ham. det virker som om han gled mer og mer bort fra Gud, da er det også lettere å gjøre noe galt. Bibelen er ærlig på dette punktet; begynner du å synde, så fortsetter du å synde. Som en konsekvens av det blir ikke bare Gehasi, men hele hans ætt, straffet. Det som er spesielt med Gehasi er at han ikke viser anger og innrømmer ingenting selv om han får muligheten, han ber ikke om tilgivelse. Samtidig må det påpekes at det ikke noe galt i å være kristen og rik samtidig. Det går fint an å være rik og bruke det til det beste for Gud og andre. De som er rike i Bibelen eies imidlertid ikke av rikdommen, men de eier rikdommen.
Demas
Demas er nevnt tre steder i det nye testamentet. Demas var misjonær, muligens fra Tessalonika (og da altså europeer). Han var også en hedningekristen og en av Paulus sine nære medarbeidere.
I Paulus sitt brev til kolosserne kap. 4, vers 14 skriver Paulus følgende om Demas; "Lukas, vår kjære lege, hilser dere, Demas også". I Paulus sitt brev til Filemon skriver Paulus i vers 23-24; "Epafras, min medfange for Kristi Jesu skyld, hilser deg, det samme gjør Markus, Aristarkos, Demas og Lukas, mine medarbeidere".
I Paulus sitt andre brev til Timoteus står det imidlertid å lese følgende om Demas i kapittel 4, vers 9-10: "Kom til meg så fort du kan. For Demas forlot meg fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han har dratt til Tessalonika, Kreskens til Galatia og Titus til Dalmatia".
Hva menes med at Demas fikk den nåværende verden kjær? |
Ovenfor er det et bilde av en gjøkunge som får mat av en av sine "foreldre". Gjøken legger et gjøkegg i redet hos andre fuglearter, gjerne arter som er mindre enn den selv. Etterhvert som gjøken klekkes og vokser seg større i redet, sparker den ut de andre fugleungene for så å ta plassen selv. Resultatet er til slutt at det kun er igjen gjøkungen i redet, og fugleforeldrene må jobbe hele dagen for å mette en unge som er større enn seg selv, slik som på bildet.
Vi mennesker kan fort klekke ut en gjøkunge inni oss. Det er greit at jobben og fritidsengasjement tar mye plass, men etterhvert kan det ta så mye plass at Jesus blir kastet ut litt etter litt uten at man merker det. Vi må være forsiktige så vi ikke støter ut Jesus fra livene våre. Vi har ingen garanti for at det ikke skjer. Se på Demas, han var misjonær, men ble allikevel for glad i den nåværende verdslige verden slik at han til slutt ikke hadde rom til Jesus i hjertet sitt. Vi oppfordrer alle til å være bevisste på hva dere bruker tida på. Ikke spark ut Jesus, men fortell heller om problemene dine til Jesus, snakk med ham. Jesus står klar til å ta imot oss, selv om feiler gang på gang. Samtidig er vi lovet at om vi først søker Guds rike, så skal vi få alt det andre i tillegg. Er ikke det fantastisk?
Takk Jesus, du er stor.
