15. mars 2012 var det Voks-møte på misjonshuset på Lillehammer kl. 19.00. Inger Strangstad holdt kveldens bibeltime/andakt om David.
Folket i Israel ville ha en konge, og Samuel salvet Saul til den oppgaven. Det gikk bra en stund helt til han begynte å tenke på seg selv. Saul forkastet Herrens ord, derfor ble han selv forkastet som konge. I første Samuelsbok, kapittel 16, vers 13 leser vi videre at Gud sender Samuel til Betlehem. Der møter Samuel Isai, og blir presentert for hans sju sønner.
I første Samuelsbok, kapittel 16, vers 10-14 leser vi da videre:
"Slik lot Isai de sju sønnene tre fram for Samuel. Men Samuel sa til Isai: « Herren har ikke utvalgt noen av disse.» Da spurte Samuel: «Var dette alle guttene dine?» «Nei», svarte Isai, «det er enda en igjen, den yngste. Han er ute og gjeter småfeet.» «Send bud etter ham!» sa Samuel. «Vi setter oss ikke til bords før han kommer.» Så sendte Isai bud etter ham. Han var rødkinnet, hadde vakre øyne og et godt utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham! For han er det.» Da tok Samuel hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David og var med ham siden".
Folket visste ikke hvorfor Samuel var i Betlehem, og han forklarer dem heller ikke det som skal skje. Det som skjer er imidlertid at han heller olje over David og salver ham, den minste gutten til Isai som passer på småfeet, til konge. David får den Hellige Ånd når han får oljen. Fortellingen viser at hjertet er viktigere enn utseendet - i 1. Samuelsbok, kapittel 16. vers 7 så sier Gud:
"Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet."
Gud har sansen for detaljer og det er spennende å lese om alle de småtingene som er viktige for de store tingene. Les Bibelen med de brillene; se og oppdag de må tingene som er viktige for at de store tingene skal skje. Et ekstra spørsmål fra Samuel til Isai om de sju sønnene var alle guttene hans, førte til at David ble salvet til konge. Den beste kongen jødene hadde hatt, og Davids slekt er også den slekten som Jesus fødes inn i etterhvert. En søvnløs konge som ønsket å høre gamle nyheter førte til at hele jødefolket ble berget fra å bli utryddet. Det kan man lese om i Esters bok, kapittel 6, vers 1-3.
Hvordan er det med deg? Består livet ditt av mange små detaljer? Du vet vel at Gud er interessert i dem? Det er ikke kun de store tingene i livet, som valg av utdannelse, ektefelle, jobb og bosted, Gud bryr seg om. Det er de små hendelsene som det er mest av i livet, og det er viktig at man også innvier og involverer Gud i disse. Gud ønsker at vi skal gjøre det.
Hva var det så som var så spesielt med David?
Jo, David er et menneske som stoler på Gud. Det ser vi i møtet med Goliat, filisterkjempen. Isralittene og filisterne ahdde samlet seg til krig, det var bare en dal som skilte dem. Goliat var en kjempe som var kledd i hjelm og en skjellbrynje av bronse. Han sa «Hvorfor drar dere ut og gjør dere klar til kamp? Er ikke jeg en filister og dere Sauls tjenere? Velg ut en mann og send ham ned til meg! Hvis han kan kjempe med meg og felle meg, skal vi være slaver for dere. Men hvis jeg vinner over ham og feller ham, skal dere være våre slaver og tjene oss.» Og filisteren fortsatte: «I dag har jeg hånt Israels hær. Send hit en mann, så skal vi kjempe med hverandre.» Da Saul og alle israelittene hørte hva filisteren sa, ble de svært redde og mistet motet. jf. 1. Samuelsbok kapittel 17, vers 8-11.
David meldte seg frivillig til å kjempe mot Goliat. I 1. Samuelsbok, kap. 17, vers 37 kan vi se at han sier "Herren, som har berget meg fra løve og bjørn, han skal også berge meg fra denne filisteren". Utsagnet vitner om at David hadde en enkel og sterk tro på Gud. Han var sikker på at den som hånte Gud måtte falle til slutt. Han stolte på at Gud hadde makt i verden, og våget seg derfor ut i en kamp som så håpløs ut. Det endte med at Gud styrte steinen fra slyngen til det eneste stedet på kroppen som Goliat var ubeskyttet, og vant en stor seier.
Flere ganger i Bibelen kan vi lese om at David står oppe i håpløse situasjoner. Da spør han Gud om råd. Forunderlig nok får han svar fra Gud hver gang, jf. 1. Samuelsbok kap. 23, vers 2 og 4. Kommunikasjonen mellom David og Gud er god, han får tilbakemelding/svar hver gang. Tar du med Gud på råd når du skal ta små og store avgjørelser i livet ditt?
David stolte på Gud i enhver situasjon, selv når det så mørkt ut. Davids liv var ingen dans på roser. Blant annet levde han lenge på flukt fra Saul, sin egen svigerfar, som prøvde å drepe ham. David fikk Saul sin datter i premie da han slo Goliat. Saul ble sykelig sjalu på ham og prøvde å drepe ham. På forunderlig vis slipper David unna hver gang. David fikk også muligheten til å selv drepe Saul. Han hadde imidlertid respekt for den som Gud hadde salvet til konge, og fortsatte sitt liv på flukt.
Til tross for dette så skrev han den salmen som kanskje er aller mest kjent og kjær blant mange kristne i dag, salme 23:
"Herren er min hyrde, - David hadde selv erfart hvor viktig det var med en god hyrde. En god hyrde er forskjellen på liv og død for en sau.
jeg mangler ikke noe". - David manglet blant annet friheten, så fra vår synsvinkel så kan man si at han manglet noe. Han så imidlertid dette på en annen måte, derfor kunne han skrive det. Han mente det.e selv vært en hyrde, og visste hvor viktig den oppgaven var. En god hyrde er forskjellen på liv og død for en sau.
Han lar meg ligge i grønne enger,
han leder meg til vann der jeg finner hvile. - Både i overført og direkte betydning.
Han gir meg nytt liv.
Han fører meg på rettferdighets stie for sitt navns skyld
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, - Det er noe annet enn grønt gress. David hadde erfart at Gud holdt sine løfter, selv i Dødsskyggens dal.
frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg. - Her er begrunnelsen, og den bygger på noe annet enn ham selv.
Din kjepp og din stav,
de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like foran mine fiender.
Du salver mitt hode med olje.
Mitt beger renner over. - I Gud har vi alt selv om vi mister alt.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg skal bo i Herrens hus
gjennom alle tider.
Vi tror Gud visste litt om livet både på godt og vondt da han skrev disse ordene. Han hadde erfart at det var sant. David skrev ca. halvparten av salmene i Bibelen. Flere av disse er profetiske, og peker frem mot Jesus. Dette gjelder for eksempel salme 22. David vant også mange kriger og alle de 12 stammene i Israel aksepterte ham som konge.
I 1. Kongebok, kapittel 14, vers 8 kan man lese at David får en flott attest fra Gud;
"Han holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, så han bare gjorde det som var rett i mine øyne".
Man kan spørre seg om det som står i attesten stemmer - var virkelig David feilfri? Nei, David var langt fra feilfri. Han var et menneske og en synder akkurat som du og jeg. Han gjorde også ting som ikke var riktige i Guds øyne. Et eksempel på det er historien om Batseba. David gjorde henne gravid, selv om hun var gift. Da Urias, Batsebas mann, blir kalthjem vil han ikke ha samkvem med henne fordi hæren hans fortsatt er ute og kjemper. David gir da ordre om at Urias må plasseres foran i krigen slik at det er helt sikkert at han kommer til å dø - derfra kommer uttrykket Urias post. David begikk altså en ny synd for å dekke over den første.
Hvordan kan da Gud gi ham den gode attesten?
Årsaken til det er at David innrømmer sin synd overfor profeten Natan, og han gir ham syndsforlatelse på vegne av Gud. David legger seg flat, og Gud tilgir ham fullt og helt. David opplever den personlige tilgivelsen. Det var da han skrev salme 51. Den sier noe om synd og tilgivelse. Guds tigivelse er så fullstendig at feiltrinnene til David ikke blir nevnt i attesten hans. I Guds øyne finnes det ikke synd på Davids rulleblad lenger. Denne fullkomne tilgivelsen kan vi få del i også.
Har du vanskelig for å tro at du blir tilgitt?
Vi mennesker kan ofte tilgi hverandre. Når vi gjør det som sier vi i fra oss retten til å bruke det mot noen, men vi glemmer ikke hva som har skjedd.
I Johannes første brev, kapittel 1, vers 9 står det at
"Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett".
Det står ingen unntak, ingen synd er for liten, ingen synd er for stor. Jesus tok med seg alt da han døde for oss på korset.
Gud tilgir blant annet
- Davids utroskap og drap
- Disippelen Peters svik når han nekter for at han kjenner Jesus
- Paulus sin forfølgelse av de kristne
- Dine og mine synder
- Og mange, mange flere synder.
Dette kan vi få tro på. Det er den samme Gud vi står overfor nå som den David stod overfor.Davids Gud vil være din Gud. Gud har vist, gjennom hele historien, at han er til å stole på. Det er han fortsatt.
Hva kan vi lære av David?
- Han bad Gud om råd - Davis skjønte at det var lurt å spørre ham om råd.
- Han ønsket å leve åpent for Gud, ikke skjule noe - Gud vet hva du har gjort uansett. Menneskelig tilgivelse glemmer ikke, det gjør Gud. Vi bør henvende oss til Gud oftere og si: "Gud, du kjenner hjertet mitt. Ransak meg, er det noe der som du vil endre?".
- Han bekjente sin synd - I katolismen har man skriftemål, men man må ikke være katolikk for å bekjenne sine synder ved navn. Våg å være konkret i din bekjennelse av synder. Da blir tilgivelsen og Guds nåde enda større.
1. Samuelsbok, kapittel 16. vers 7 så sier Gud:
"Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet."
Kjære Gud, takk for at det står om David i Bibelen. Hjelp oss å bli mer like David i det gode som han gjorde. Takk for at du døde på korset for alle synder. Takk for at du har evnen til å tilgi fullstendig. Hjelp oss å bli flinkere til å be deg om råd i smått og stort, leve åpent med deg og bekjenne og konkretisere våre synder til deg.
Neste møte i Voks er førstkommende torsdag, 29.mars 2012, på Lillehammer misjonshus kl. 12.00. Temaet for kvelden er Maria Magdalena. Etter andakt og sang blir det kveldsmat.
Alle unge voksne er hjertelig velkommen.
