Julebord med VOKS, LAGET og KRIK

Fredag 10. desember 2010 arrangerte en del av de kristne ungdomsgruppene (VOKS, LAGET og KRIK) i Lillehammer felles julebord på Misjonshuset. Da vi ankom i 18-18.30-tida., var bordene pyntet og vi fikk servert gløgg og pepperkaker.

2/3 av julebordskomitéen, Amelie og Iris, gleder seg til kvelden.

Før vi satte oss til bords, så ble jentene og guttene delt. Jentene skulle ta av seg én sko og sette den igjen i ett rom, og så kom gutta inn i rommet for å ta en sko og prøve og finne den riktige jenta og få med seg henne til bords.

Maten var bestilt fra Bjørns kro, og man kunne velge mellom ribbe, medisterkaker og surkål, pinnekjøtt og kålrotstappe eller lutefisk.

Det var riskrem til dessert. Den som fikk mandel i riskremen skulle få en premie.. Det viste seg at (nesten) alle fikk mandel i riskremen, og premien var at man kunne forsyne seg med mer dessert.

Damenes tale ble holdt av Sveinung. Det er ikke alltid lett for en stakkars mann å vite hvilke knapper man skal trykke på..

Guttekonkurranse: man skal få en fyrstikkeske over målstreken på gulvet fortest mulig ved hjelp av en appelsin som henger i en tråd.

Jentekonkurranse: Espen leste en historie, og hver gang ordet "skje" ble nevnt, skulle jentene løpe og ta hver sin skje opp fra gulvet. Det var ei skje for lite i forhold til antall jenter i hver runde..

Underholdning: Det ble vist en del filmsnutter hvor ulike personer fra ungdomsgruppene hadde kledd seg ut og skulle svare på ulike spørsmål ala "5 på gaten" om eksempelvis hva de mente julebord var for noe, hvorfor vi feirer jul osv.

Underholdning: "Slik gjør man det"-film om pepperkakebakst. Det eneste problemet var at tyngdekraften var endret slik at alle ingrediensene gikk sidelengs og rett i ansiktet på Ole.

Lena og Ragnar Løsnesløkken og Gunnar Melbø sang og spilte for oss. De var kjempe flinke og bidro nok til at de fleste i salen fikk skikkelig julestemning.

Ole holdt en andakt for oss hvor temaet var hva som innebærer å bygge sitt hus på fjell.

For å kunne bygge sitt hus på fjell må man blant annet vite hvem man er, vite hvem man prøver å behage, fokusere på én ting av gangen og akseptere at man ikke klarer å fikse alle ting selv.

Sist, men ikke minst, må man klare å legge sine byrder på Jesus for å bygge sitt hus på fjell.

Ole la på en murstein for hvert punkt, og etter det 6. punktet hadde han laget et kors som stod støtt ved talerstolen.

Kaker og kaffe, venneprat..

De fleste jentene som deltok denne kvelden.

Kvelden ble avsluttet med at alle reiste seg og sang "deilig er jorden".

Vi vil benytte muligheten til å takke julebordskomitéen og alle de andre som bidro til at kvelden ble som den ble. Arrangementet var vellykket, og vi har inntrykk av at alle som deltok med koste seg underveis. Noen nye bekjentskaper ble gjort, og vi håper at neste år er det enda flere som dukker opp på julebord.

Takk for de som bidrar til at ungdomsgruppene i Lillehammer skal bestå, må Gud velsigne dere rikt. Sambandsbloggen vil også benytte muligheten til å takke for at vi har muligheten til å møtes uten å stå i fare for å bli drept eller forfulgt. Vi ber om at Gud må holde sin vernende hånd over kristent ungdomsarbeid i hele verden, og at det er flere unge som skal få høre Guds ord og følge deg i 2011. Det ber vi deg om, i Jesu navn.

Glimt fra julesalget 2010, dag 2

Julesalgets andre dag startet lørdag 4. desember kl 10.00 på Betel.

Det var kakelotteri..

Det var salg av julekaker, hjemmelagd brød, råsaft og bær.

Det var loddsalg, og dette var noen av premiene man kunne vinne.

Kl 12.00 var det andakt med Gunnar Karlsen.

Karlsen snakket til oss om bibelteksten Paulus` brev til romerne, kapittel 8, vers 31-39. Der står det følgende:

"Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?

Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Som det står skrevet:
For din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."

Etter andakten var det salg av rømmegrøt, spekemat, flatbrød og saft.

Dagen fortsatte med salg av diverse, blant annet hjemmelagde sokker og duker.

Fiskedam for de små..

Åresalgtrekning.

Årets julesalg er nå avviklet, og vi vil benytte anledningen til å takke alle som bidro på en eller annen måte. Vi vil også takke alle som tok turen innom Misjonshuset eller Betel denne helgen. Pengene som kom inn i løpet av disse to dagene vil gå til misjonen, og bidra til at enda flere skal få høre Guds ord og bli kjent med Jesus. Mest av alt vil vi takke Gud for disse to dagene, og for at vi har muligheten til å være med og bidra til at flere skal bli kjent med Guds rike.

Paulus` første brev til tessalonikerne, kapittel 5, vers 18:

"(..) takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus."

Glimt fra julesalget 2010, dag 1

Julesalget er stedet å møte opp på om du ikke har bakt alle kakene til jul eller kjøpt alle julegavene. På julesalget får du kjøpt både bøker og cder, kort, hjemmestrikkede sokker og tøfler, kopper og kar. Du får også kjøpt molte, hjemmelagde julekaker, hjemmelagd brød, syltetøy og og liknende. Om du er sulten og tørst, er det kaffe, nybakte kaker og mat og få kjøpt. I tillegg er det kakelotteri, basarbord og åresalg.

Julesalget er et fint sted å være, både for store og små! :)

Fredag 3. november 2010 var det julesalg på Misjonshuset på Lillehammer.

Dørene åpnet kl. 11.00, og kl 12.00 var det adventsstund med Steinar Tofte.

Kl 15.00 var det salg av pølser og kl 17.30 var det familiesamling med sang ved Saksumdal barnekor.

Kl 19.00 holdt Snertingsal Gospel minikonsert.

Repertoaret bestod av både norske og engelske sanger, noen julesanger og noen lovsanger - takk for vakker sang!

I morgen er det julesalg på Betel i Rudsbygd fra kl 10.00.

Kl 12.00 er det andakt med Gunnar Karlsen og fra kl 13:15 er det salg av rømmegrøt.

Velkommen!

"Vandring i ødemarken"

Søndag 28. november 2010 var det Sambandsmøte på Betel i Rudsbygd. Da ble det første adventslyset tent og mannskoret "Mannskapet" underholdt med vakker sang.

Denne første søndagen i advent holdt Inger M. Strangstad både åpning og tale for oss.

Temaet for talen var "vandring i ødemarken".

Jakob og storfamilien hadde på dette tidspunktet flyttet til Egypt. Josef kom dit noen år før, og de levde godt der. Etter en tid glemte imidlertid folket hva Josef hadde gjort for dem, og folket dro mot det lovede land. Etter 40 år i ørkenen var de framme, og da de kom dit hadde de ikke konger, men dommere som bestemte over seg. Etterhvert fikk også folket konger, først kong Saul, så kong David og til slutt kong Salomo. Etter Salomos død, bryter det ut kaotiske tilstander. Områdene blir del slik at man får Juda i sør og Israel i nord, det oppstår politisk og religiøst kaos. Elia er den eneste som er igjen av Israels profeter, og det er ham vi får stifte bedre bekjentskap med i denne andakten.

I 1. Kongebok vers 17-46 så kan vi lese om Elia som inviterte israelerne opp på Karmel-fjellet for å bevise at Gud fantes. Hele Israel ble kalt sammen til Karmel-fjellet, så også fire hundre og femti Ba’al-profeter og fire hundre Asjera-profeter. Da de var kommet dit, ble de enige om at Ba’als profeter skulle velge en okse og Elia skulle velge en okse. Oksene skulle legges på hvert sitt bål, men det skulle ikke tennes ild på noen av bålene. Så sa Elia "Så kan dere kalle på guden deres, og jeg vil kalle på Herren. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Ja, la det være slik!»"

I 1. Kongebok vers 26 står det videre: "Så tok de den oksen han hadde gitt dem, stelte den til og ropte på Ba’al fra morgen til middag. «Svar oss, Ba’al!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte." Da de ikke fikk svar, formante Elia dem om å rope høyere, men det var ingen som svarte dem. Bålet ble ikke tent. Deretter var det Elia sin tur. Elia bygde et alter i Herrens navn av steiner og gravde en grøft rundt alteret. Så sa han: " «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «Gjør det en gang til!» Så gjorde de det for annen gang. Da sa han: «Gjør det enda en gang!» Så gjorde de det for tredje gang. Vannet fløt rundt omkring alteret. Til og med grøften fylte han med vann." Det som så hendte var et mirakel fra Gud. I 1. Kongebok vers36-39 står det at da tiden for grødeofferet var kommet"..trådte profeten Elia fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket kan skjønne at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerte til deg igjen.» Da fór Herrens ild ned og fortærte både offeret og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften. Da folket så det, kastet de seg til jorden og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»"

De fleste skildringer om Elia slutter her. Men hva skjedde med Elia etterpå?

Elia hadde blitt truet på livet av kong Akab, han hadde hamlet opp med fire hundre og femti Ba’al-profeter og fire hundre Asjera-profeter, og vist dem hvem som var den levende Gud. Elia hadde vist seg som sterk i sin tro og frimodig overfor folket, så hva tar han seg til etter Karmel-episoden?

Jo, Elia blir redd, han vet ikke hva han skal gjøre lenger. Han drar ut i ødemarken og vil dø, Elia vil ikke mer. I dette tilfellet kunne Gud reagert med harme og sagt; "etter den opplevelsen jeg gav deg på Karmel-fjellet, så kan du da ikke gi opp, Elia?". I stedet står det i 1. Kongebok kapittel 19, vers 5-6 at Elia la seg til å sove under en gyvelbusk. "Da rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!» Og da han så seg om, fikk han øye på et lite nybakt brød og en krukke med vann like ved siden av hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg igjen. " Gud viser omsorg for Elia ved å sende en engel til ham med mat og drikke. Gud kommer ikke med anklager og skjenn, han bøyer seg ned til Elia og viser omsorg. Gud behandler Elia som foreldre forsøker å behandle sine barn - men respekt, med omsorg og med kjærlighet.

Etter å ha sovet under gyvelbusken en stund til, skjer det mer med Elia. En engel fra Herren rører på nytt ved ham. Engelen sa: "«Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.» Da stod han opp og spiste og drakk. Og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds fjell, Horeb. Der gikk han inn i en hule, som han var i om natten. Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: «Hva vil du her, Elia?»", jfr. 1. Kongebok kap. 19, vers 7-9.

Da Elia var på Karmel-fjellet, visste han at Gud var der. Elia visste at Gud ville tenne bålet. Men hva tenkte Elia i ødemarken? Gud sier "hva vil du her, Elia?", han sier ikke "hva vil du der?". Gud var med andre ord med Elia, selv om han befant seg i ødemarken. Sannsynligvis satte Elia enda større pris på Guds nærvær og omsorg i ødemarken enn nærværet og omsorgen som han hadde opplevd med Gud tidligere i livet.

Elia er ikke den første som har vandret i ødemarken. Mennesker som lever i dag møter motgang, og det skjer ting som som gjør at ikke alt blir som man har håpet og drømt om. Gud er med på din ferd i ødemarken, akkurat som han var med Elia der. Gud spør fortsatt om hva du skal "her", og ikke hva du skal "der". Karmel-opplevelser er fint, men Gud er nær oss uansett hvordan vi føler oss. Vissheten om at Gud er nær er mye viktigere enn Karmel-opplevelser. Vissheten om at Gud er nær kommer utenfra, på et kors forbi Jerusalem. Jesus, Guds sønn, lot seg korsfeste slik at vi kan nye godt av Guds nærvær, Guds omsorg og Guds brød. Guds nærvær og Guds nåde gjelder for oss mennesker uansett hvordan dagen vår er.

På møtet tente vi det første adventslyset. Snart er det jul, og vi skal feire at Gud ble menneske og kom til oss. Som vi så i bibelteksten, så kommer Gud ned til hver og en av oss, selv om vi befinner oss i ødemarken.

Takk for at du er en Gud som ser oss på både gode og vanskelige dager. Kjære Gud, takk for at du lever og at graven din er tom. Hjelp oss til å komme til deg med alt, og krype opp i fanget ditt som et barn kryper opp i fanget til sine foreldre. Det ber vi deg om, i Jesu navn.