Denne første søndagen i advent holdt Inger M. Strangstad både åpning og tale for oss.
Temaet for talen var "vandring i ødemarken".
Jakob og storfamilien hadde på dette tidspunktet flyttet til Egypt. Josef kom dit noen år før, og de levde godt der. Etter en tid glemte imidlertid folket hva Josef hadde gjort for dem, og folket dro mot det lovede land. Etter 40 år i ørkenen var de framme, og da de kom dit hadde de ikke konger, men dommere som bestemte over seg. Etterhvert fikk også folket konger, først kong Saul, så kong David og til slutt kong Salomo. Etter Salomos død, bryter det ut kaotiske tilstander. Områdene blir del slik at man får Juda i sør og Israel i nord, det oppstår politisk og religiøst kaos. Elia er den eneste som er igjen av Israels profeter, og det er ham vi får stifte bedre bekjentskap med i denne andakten.
I 1. Kongebok vers 17-46 så kan vi lese om Elia som inviterte israelerne opp på Karmel-fjellet for å bevise at Gud fantes. Hele Israel ble kalt sammen til Karmel-fjellet, så også fire hundre og femti Ba’al-profeter og fire hundre Asjera-profeter. Da de var kommet dit, ble de enige om at Ba’als profeter skulle velge en okse og Elia skulle velge en okse. Oksene skulle legges på hvert sitt bål, men det skulle ikke tennes ild på noen av bålene. Så sa Elia "Så kan dere kalle på guden deres, og jeg vil kalle på Herren. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Ja, la det være slik!»"
I 1. Kongebok vers 26 står det videre: "Så tok de den oksen han hadde gitt dem, stelte den til og ropte på Ba’al fra morgen til middag. «Svar oss, Ba’al!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte." Da de ikke fikk svar, formante Elia dem om å rope høyere, men det var ingen som svarte dem. Bålet ble ikke tent. Deretter var det Elia sin tur. Elia bygde et alter i Herrens navn av steiner og gravde en grøft rundt alteret. Så sa han: " «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «Gjør det en gang til!» Så gjorde de det for annen gang. Da sa han: «Gjør det enda en gang!» Så gjorde de det for tredje gang. Vannet fløt rundt omkring alteret. Til og med grøften fylte han med vann." Det som så hendte var et mirakel fra Gud. I 1. Kongebok vers36-39 står det at da tiden for grødeofferet var kommet"..trådte profeten Elia fram og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket kan skjønne at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerte til deg igjen.» Da fór Herrens ild ned og fortærte både offeret og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften. Da folket så det, kastet de seg til jorden og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»"
De fleste skildringer om Elia slutter her. Men hva skjedde med Elia etterpå?
Elia hadde blitt truet på livet av kong Akab, han hadde hamlet opp med fire hundre og femti Ba’al-profeter og fire hundre Asjera-profeter, og vist dem hvem som var den levende Gud. Elia hadde vist seg som sterk i sin tro og frimodig overfor folket, så hva tar han seg til etter Karmel-episoden?
Jo, Elia blir redd, han vet ikke hva han skal gjøre lenger. Han drar ut i ødemarken og vil dø, Elia vil ikke mer. I dette tilfellet kunne Gud reagert med harme og sagt; "etter den opplevelsen jeg gav deg på Karmel-fjellet, så kan du da ikke gi opp, Elia?". I stedet står det i 1. Kongebok kapittel 19, vers 5-6 at Elia la seg til å sove under en gyvelbusk. "Da rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!» Og da han så seg om, fikk han øye på et lite nybakt brød og en krukke med vann like ved siden av hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg igjen. " Gud viser omsorg for Elia ved å sende en engel til ham med mat og drikke. Gud kommer ikke med anklager og skjenn, han bøyer seg ned til Elia og viser omsorg. Gud behandler Elia som foreldre forsøker å behandle sine barn - men respekt, med omsorg og med kjærlighet.
Etter å ha sovet under gyvelbusken en stund til, skjer det mer med Elia. En engel fra Herren rører på nytt ved ham. Engelen sa: "«Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.» Da stod han opp og spiste og drakk. Og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds fjell, Horeb. Der gikk han inn i en hule, som han var i om natten. Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: «Hva vil du her, Elia?»", jfr. 1. Kongebok kap. 19, vers 7-9.
Da Elia var på Karmel-fjellet, visste han at Gud var der. Elia visste at Gud ville tenne bålet. Men hva tenkte Elia i ødemarken? Gud sier "hva vil du her, Elia?", han sier ikke "hva vil du der?". Gud var med andre ord med Elia, selv om han befant seg i ødemarken. Sannsynligvis satte Elia enda større pris på Guds nærvær og omsorg i ødemarken enn nærværet og omsorgen som han hadde opplevd med Gud tidligere i livet.
Elia er ikke den første som har vandret i ødemarken. Mennesker som lever i dag møter motgang, og det skjer ting som som gjør at ikke alt blir som man har håpet og drømt om. Gud er med på din ferd i ødemarken, akkurat som han var med Elia der. Gud spør fortsatt om hva du skal "her", og ikke hva du skal "der". Karmel-opplevelser er fint, men Gud er nær oss uansett hvordan vi føler oss. Vissheten om at Gud er nær er mye viktigere enn Karmel-opplevelser. Vissheten om at Gud er nær kommer utenfra, på et kors forbi Jerusalem. Jesus, Guds sønn, lot seg korsfeste slik at vi kan nye godt av Guds nærvær, Guds omsorg og Guds brød. Guds nærvær og Guds nåde gjelder for oss mennesker uansett hvordan dagen vår er.
På møtet tente vi det første adventslyset. Snart er det jul, og vi skal feire at Gud ble menneske og kom til oss. Som vi så i bibelteksten, så kommer Gud ned til hver og en av oss, selv om vi befinner oss i ødemarken.
Takk for at du er en Gud som ser oss på både gode og vanskelige dager. Kjære Gud, takk for at du lever og at graven din er tom. Hjelp oss til å komme til deg med alt, og krype opp i fanget ditt som et barn kryper opp i fanget til sine foreldre. Det ber vi deg om, i Jesu navn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar