Det var Gry Lisbeth Hofstad (pinsemenigheten) og Inger Strangstad (Sambandet) som ledet bibeltimen. De hadde blant annet en dialog om bibelen. Mange har en bibel liggende, liten eller stor, og det står det samme i dem alle, rent bort fra språklige justeringer som varierer ut i fra hvilken versjon man har. Bibelen er ei omfattende bok som består av 66 bøker. I tillegg er det ei svært viktig bok. Hvordan skal man egentlig vite hva man skal lese, og hvordan skal man huske det man leser? Dersom noen skulle lest hele innholdet i den til oss så hadde det tatt hele 80 timer, og da blir man fort både sliten og trøtt. Det ble derfor anbefalt å lese de fire første evangeliene i Det nye testamentet først (Matteus, Markus, Lukas og Johannes evangeliet). Der står det mye viktig om Jesus og hans lære. Dersom man skal snevre ned Bibelens budskap ytterligere, til hovedbudskapet, så er det sentrale det som står i Johannes evangeliet kap. 3, vers 16 (også kalt "Den lille bibel"):
"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv".
Det var Gunhild F. Johansen og hennes ektemann, Vidar, som holdt andakten for oss. De tok opp ulike aspekter ved det kristne liv og troen vår;
Noen ganger får man lyst på de tingene andre har. Om man har gått og ønsket seg noe, og ikke fått det verken i jul- eller bursdagsgave, så kan man lett bli lei seg og synes synd på seg selv. Da må man imidlertid forsøke å løfte blikket og se seg rundt; alle i auditoriet hadde på seg rene klær denne søndagen. I tillegg får alle mat hver dag, alle har et tak over hodet om natta. Noen har til og med hytter, dukker og andre leker. Konklusjonen er altså at vi materielt sett har det veldig bra, men kanskje vi glemmer å takke for det av og til?
I Lukas evangeliet, kapittel 17, vers 11-19 står den historie om den takknemlige samaritanen:
"På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»
I denne historien møter vi mennesker som har mye å takke for. De ti personene blir helbredet, de blir friske. 9 av dem takket imidlertid ikke Gud for det han hadde gjort, flesteparten av dem glemte rett og slett å takke. Det var kun den fremmede som gav Gud æren for det som hadde skjedd. Jesus har lyst til at vi skal takke og gi Gud æren for det som skjer i livene våre. Selv om du husker å takke eller glemmer det, så er Jesus den samme. Han vil alltid være sammen med oss, og er glad i oss, uansett hvordan vi oppfører oss.
Vidar var glad for at han hadde en egen bibel. Noen har en egen bibel i Norge, og noen har det ikke. Om du kjenner noen som ikke har en bibel og har flere selv, så er det mulig å låne den bort. Selv om man har en liggende i huset, er det imidlertid ikke sagt at man har bladd opp i den eller lest den. Om man skal gjengi innholdet i ei bok til noen som ikke har lest den uten at man har lest den selv, så går det ikke så bra. Det blir som å gjengi ei bok med blanke ark. Har man derimot gått på søndagsskole eller lest litt i Bibelen, så kanskje man kan og husker noen historier derfra om man tenker seg om. Da blir kanskje ikke boka som man skal gjengi innholdet av blank lenger, den inneholder tegninger i svart og hvitt. Verset i Johannes evangeliet, kapittel 3, vers 16 ble tatt opp tidligere; vil du tro på ham? Vil du lese om ham? Dersom du vil det, så kommer Gud til å gi deg den hellige ånd. Da vil boka du skal gjengi bli fylt av fargerike tegninger - Jesus vil være hos deg og gjøre Guds ord levende og fargerikt for deg.
Gud har vært til stede og vist seg for mennesker til alle tider. Et eksempel er hvordan han viste seg for Moses i ørkenen i 2. Mosebok, kapittel 3. Herrens engel visteseg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Gud sa da blant annet «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte" til Moses. Han fulgte med, og visste hva som skjedde. På samme måte er Gud levende i dag, hans ord er levende for folk som lever i dag.
Bibeltimen var fylt av musikk og sang, både av eget band med forsangere som var satt sammen for anledningen, Sambandssekstetten og Saksumdal barnekor - takk til alle som bidro!
Etter bibeltimen ble det arrangert en del aktiviteter for barna, herunder orientering, trillebårkappløp, ansiktsmaling, bruskasseklatring og frimaling på et lerret som skulle henges opp i et fjøs i Saksumdal. De som ikke var lystne på dette kunne ta seg en tur i Vegmuséets utstilling av Lamborghinier inne eller maskinparken som var utstilt ute. I tillegg var det servering av pølser, brus og sjokoladekake.
Må Gud velsigne dere lesere videre i livet og i de beslutninger dere skal ta; Gud er glad i dere, la ham hjelpe deg til å ta beslutninger som er til gavn for Guds rike.
