Mannen som slapp unna - VOKS 10.05.2012

- om en person uten navn og som det egentlig ikke står noe om i Bibelen, ei heller noen annen bok, men vi vet likevel at han har levd.

Kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes, kapittel 8, vers 2-11:

"Tidlig neste morgen kom han til tempelet igjen. Hele folkemengden samlet seg om ham, og han satte seg og begynte å undervise dem. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De førte henne fram og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?»  Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.  Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.  Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham.  Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»".

Denne kvinnen blir virkelig tatt med buksene nede. Tenk å bli tatt på fersken i ekteskapsbrudd - det kan ikke ha vært en god følelse. Fariseerne og de skriftlærde velger å ta henne med til Jesus, men hvor er den andre parten? De må nødvendigvis ha vært to som har gjennomført ugjerningen. Fariseerene og de skriftlærde tok bare kvinnen med til Jesus, mannen slapp unna - kanskje var han rask til beins og klarte å rømme? Kanskje var han både kjent og rik slik at fariseerne ikke var så interessert i å få tak i ham?

Kvinnen i teksten ovenfor måtte stå og føle på skammen, men også redselen, alene, overfor Jesus, de skriftlærde, fariseerne og folkemengden. På den tiden var det dødsstraff for ekteskapsbrudd, men det er merkelig at fariseerne og de skriftlærde ikke husker resten av verset fra moseloven. Slik det var skrevet så gjaldt det ikke bare kvinnen.

I 3. Mosebok kap. 20, vers 10 står det:

"En mann som bryter ekteskapet med en kvinne, en som bryter ekteskapet med sin nestes kone, skal dø. Det gjelder både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet."

 Nå står de der klare, med steine i hendene, klare til å oppfylle moseloven. Det eneste de vil er å høre hva Jesus sier først. Jesus svarer noe helt annet enn det som er forventet, han sier at "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne". Ingen av tilhørerne kan konkludere med at de er uten synd, sakte slipper de steinen ned på bakken igjen og går bort, de eldste først. Til slutt står kvinnen alene igjen med Jesus. Jesus er uten synd. Var det en som kunne ha kastet den første steinen så var det han, man han gjør det ikke. I stedet sier han "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!".


Tenk å få høre disse ordene direkte fra Jesus selv. Mest sannsynlig glemte hun ikke disse ordene, men hadde dem med i bakhodet slik at det ble vanskeligere å bli med på nye utskeielser senere i livet. Hver gang lysten til noe galt kom, vil jeg tro hun hørte ordene fra Jesus inne i hodet sitt; "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!".


Hva med mannen i denne fortellingen?

Mannen fikk nok også leve videre, sannsynligvis uten å ha truffet Jesus. Han fikk ikke høre de befriende ordene fra Jesus om at han ikke ble fordømt. Han fikk heller ikke høre de formanende ordene fra Jesus, de som kunne vært til hjelp for å holde seg borte fra synden senere i livet. Mannen ble ikke tatt eller stilt til ansvar på noen som helst måte, dermed ble det sikkert lettere å holde fram på samme måte som før. Det var sannsynligvis ikke den første gangen han hadde samkvem med ei annen kvinne enn den han var gift med, og sannsynligvis heller ikke den siste..


Hvem er den heldige i bibelfortellingen?

Kvinnen ble stoppet i et liv i feil retning. Hun ble konfrontert med sin synd, det var nok ubehagelig, men hun fikk møte Jesus.

Mannen ble ikke tatt, han fortsatte sikkert som før. Han slapp offentlig ydmykelse og unngikk også å møte Jesus denne gangen, men på dommens dag skal vi alle igjennom et møte med Jesus. Da er det ikke mennesker som kommer til Jesus for å teste ut hva han sier om spesielle problemstillinger. Da er det han som tar regien og domsmakten. Det står at han skal dele oss, de frelste til en side, de fortapte til en annen side. Avgjørelsene hans kan ikke ankes slik de kan i det domstolsystemet som vi kjenner til i demokratiske land i dag. Det blir en alvorlig dag, jf.eksempelvis;

• Matteus-evangeliet, kap. 25, vers 1-13.
• Matteus-evangeliet, kap. 7, kap. 7, vers 21-23: "Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’"
• Johannes-evangeliet, kap. 5, vers 24-30: " Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den time kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For slik Far har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv, og han har gitt ham myndighet til å holde dom fordi han er Menneskesønnen. Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer etter det jeg hører, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg".

Flere har den senere tid talt varmt om at det ikke finnes noen fortapelse. De sier at det finnes en ordning etter døden der alle kan få muligheten til å velge himmelen eller helvete. Det er valget du tar da som er avgjørende, ikke hva du velger her og nå. Jeg skulle ønske at de hadde rett, men det er ingenting i Bibelen som taler for en slik løsning. Det er kun frelse i Jesus og det valget må vi ta her, i denne verden. Mannen som ble grepet i ekteskapsbrudd får en dag møte Jesus. Det møtet kan han ikke rømme fra eller slippe unna.

Den heldige i historien er kvinnen som fikk et møte med Jesus i det jordiske livet. Hun ble konfrontert med sin synd og fikk muligheten til å vende om. Den uheldige er mannen som slapp unna skammen der og da, men som heller ikke fikk et tilgivende møte med Jesus.

Om kristne snakker for mye om synd, så blir vi fort sett på som mørkemenn. Mange mener at det gjør kristentroen dyster og lite attraktiv - mange mener vi bør snakke minst mulig om synd og kors, men heller om kjærligheten og at Gud elsker alle. Før var synd og nåde to sentrale begreper i kristen forkynnelse, i dag er de i mange sammenhenger borte. Skal vi ikke snakke om synd, trenger vi heller ikke nåden (men hva er poenget med at Jesus døde og stod opp igjen hvis vi ikke skal snakke om at vi trenger Jesus som frelser?).

Kvinnen i denne fortellinger er virkelig heldig i denne fortellingen der hun står på tempelplassen til spott, spe og ydmykelse. Den uheldige er mannen som ikke var der, han som slapp unna folkesnakket og den offentlige gapestokken, han som kanskje snek seg bort i ei sidegate, glad og lettet for at han ikke ble tatt.

Håpet er at denne fortellingen kan være med å gi dere lesere frimodighet til ikke å tenke så kortsiktig, og vurdere ut i fra hva som er behagelig her og nå, men heller få oss til å ha et evighetsperspektiv på hendelsene i dette livet.

Matteus-evangeliet, kap. 16, vers 26: "Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?"

Hva kan vi lære av denne bibelhistorien?

• Betrakt det som møter deg i et evighetsperspektiv. Det som kan synes godt her og nå, kan være ødeleggende og dødbringende i et evighetsperspektiv.
• Våg å la Jesus konfrontere deg med din synd, innrøm synden og få tilgivelsen, gå bort og synd ikke mer.
• Ikke la deg lure av nymotens profeter og teologer, ikke lag deg en tro ut fra hva som er beahgelig å tro på. Gå til Bibelen, se hva den sier og deg til Jesu ord.

Apostlenes gjerninger, kap. 4, vers 12: "Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved".

(Tekst og melodi: Vidar Kristensen)

Jeg har en venn

Jeg har en venn som har gitt sitt liv

for at jeg skal få leve.

Det finnes intet alternativ,

det nytter ikke å streve.

Fordi jeg lever så milevidt

i fra Guds vilje med livet mitt,

fikk jeg dommen, slik lød den:

Du skal dømmes til døden!

Denne dommen er absolutt,

og jeg kan ikke anke.

Men når jeg innser at alt er slutt,

har Gud en frelsende tanke:

Til jorden sender Han Jesus som

tar på seg både min skyld og dom,

og når han drepes uskyldig,

blir min dødsdom ugyldig.

Tenk jeg skal ikke dø fordi

Jesus døde istedet!

All min dødsangst er nå forbi,

den er byttet med glede.

Ja, Jesus hjelp meg å klart forstå

at det livet jeg lever nå,

det er ditt liv alene,

det er deg jeg skal tjene.