Filip - evangelisten som gikk dit Gud ville ha ham

Sang på familiemøtet i Salem i Bergen, 10.juni 2012

 Torsdag 26.04.2012 fortalte Inger Strangstad om evangelisten Filip på Voks. Det er en annen person enn apostelen Filip som var Jesus disippel. Første gang det står om evangelisten er i Apostlenes gjerninger, der står den alle første misjonshistorien.

I Apostlenes gjerninger, kap. 6, vers 1-6 står det:

"På denne tiden, da tallet på disipler stadig steg, kom de gresktalende jødene med klager mot de hebraisktalende fordi deres egne enker ble tilsidesatt ved den daglige utdelingen. De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.» Dette forslaget ble tatt godt imot av hele forsamlingen. Og de valgte Stefanus, en mann fylt av tro og Hellig Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia. Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem".

Handlingen finner sted på et tidspunkt hvor enker ikke hadde noen rettigheter. Begge gruppene av jøder, både de gresktalende og de hebraisktalende, trodde på Jesus. Stefanus som er nevnt ovenfor er senere kjent som den første martyr. Nikolaus var en proselytt, en som ikke opprinnelig var jøde, men som hadde godt over til jødedommen. 

Spenninger mellom ulike grupper i menigheten førte altså til at sju menn ble valgt ut til å utføre diakonale oppgaver i menigheten. Filip var en av de sju. Disse sju ble valgt ut fra to hovedkriterier, det skulle være 1) menn som hadde godt ord på seg og 2) menn som var fylt av den hellige ånd og visdom. Den hellige ånd var gitt til disiplene, men det var altså flere enn dem som hadde fått dem. Å gjøre tjeneste ved bordene innebar først og fremst og dele ut mat ved bordene. Diakonoppgavene innebar ikke først og fremst å utføre ordinære diakonoppgaver som vi tenker på i dag, men å legge til rette for at folk skulle ha det bra.

Etter Stefanus sin død, så førte forfølgelse av de kristne til at Filip havnet i Samaria og forkynte evangeliet der. Han stod sentralt i vekkelsen på stedet, jf. Apostlenes gjerninger kap. 8, vers 4 og utover. Forfølgelsen førte dermed noe godt med seg. Selv om menigheten ble spredt så sluttet ikke Filip å fortelle om Jesus til folket. 

Som vi har vært inne på tidligere, så ble evangeliet gitt til jødene først. Det er lett å glemme at nesten hver eneste helt i Bibelen var en jøde. Jesus sier i Apostlenes gjerninger kap. 1, vers 8 at "Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende». Det første folket utenom jødene som tok imot evangeliet var nettopp samaritanerne. Kristus hadde forutsett at hans disipler og evangelister skulle forkynne om ham i Samaria, Filip fikk forkynne i Samaria. Guds plan ble altså igangsatt ved en forfølgelse, men forfølgelsen fra de som ville stoppe evangeliet, bidro bare til at enda flere og over et enda større område fikk høre. 

I Apostlenes gjerninger kap. 8, vers 14-25 kan vi lese om hva som skjedde da Peter og Johannes kom til Samaria:

"Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i hjertet. For jeg ser at du er full av bitter galle og lenket til ondskap.»  Da sa Simon: «Dere må be til Herren for meg, så jeg ikke skal bli rammet av det dere har sagt.» Etter at de hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de evangeliet i mange av landsbyene i Samaria".

Simon som det står om her var ny på veien. Han var nok tiltrukket av undrene som Peter og Johannes utførte, og hadde nok ikke fått med seg hva kristentroen stod for eller at Guds ånd ikke kan kjøpes for penger. 

Før pinsedag leser vi at bestemte personer fikk den hellige ånd i gitte situasjoner. Etter pinsedag ble den hellige ånd utøst over alle troende. Den hellige ånd er nært knyttet til dåpen. I denne sammenheng fikk imidlertid ikke folket ånden gjennom dåpen. Dette er såpass uvanlig at det er skrevet om det.Før var også Israels Gud og frelsen forbeholdt jøder. Kanskje Gud gjorde det som er beskrevet ovenfor for å demonstrere både for apostlene og samaritanerne at samaritanerne ikke var annenrangs kristne, selv om de var jøder? Da Kornelius ble kristen (Apg. kap. 10) var det også spesielle omstendigheter. De fikk Den hellige ånd før dåpen. Dette vises at det kan finnes unntak, men hovedregelen er at alle får Den hellige ånd i dåpen; de døpes i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Simon ønsket å kjøpe Guds ånd, men den kan ikke kjøpes.

Filip stod  et viktig og fruktbart arbeid, men han fikk likevel beskjed om å dra ut i ødemarken. Der traff han en etiopiske hoffmann og fortalte ham om Jesus. Det står skrevet i Apostlenes gjerninger kap. 8, vers 26-35:

"En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: 

Lik en sau som føres bort for å slaktes,
lik et lam som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.
Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden. 

Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham".

Filip får altså en beskjed om å gjøre seg klar og dra, han vet ikke så mye mer om hva hans oppdrag er. Av en gresk grunntekst til Bibelen går det frem at hoffmannen som han møter var en evenukk; en mann som var kastrert allerede i barndommen. Den som ble evenukk på den tiden var tiltenkt en stor oppgave, den personen skulle vokte et av datidens harem. Hofmmannen i denne fortellingen var en slags finansminister for dronningen. Det var en høyt betrodd stilling. Nå hadde han reist helt til Jerusalem, og var på vei hjem. Det var en veldig lang reise. Man la ikke ut på slike reiser uten en god grunn. Apostlenes gjerninger forteller at han reiste til Jerusalem for å tilbe Gud. Han var altså kommet i kontakt med jødisk tro. Vi vet det var jødiske bosetninger nær Etiopia på denne tiden. Mange hedninger kunne nok kjenne seg tiltrukket av jødenes høye moralnormer.

Hoffmannen som Filip møtte bar på en lengsel etter Gud. Som evenukk var han annerledes enn de andre, han var også utestengt fra den jødiske menigheten han hadde søkt inn mot, jf. 5. Mosebok kap. 23, vers 1 hvor det står at "Ingen som har fått testiklene knust eller penis skåret av, skal ha adgang til Herrens forsamling". Hoffmannen var også rik og hedning, han skilte seg ut fra de andre.

Jesaja profeterte om en ny tid til hoffmannen. Den kom med Jesus. Nå kan alle få være med i menigheten. Hoffmannen leste fra Jesaja 53, en sentral tekst om Jesus som soning og forsoning. Etterhvert ønsker hoffmannen å bli døpt, og Filip døper ham, jf. Apostlenes gjerninger kap. 8, vers 36-40.

Hos profeten Jesaja står det trøsterike ord om en ny tid Herren skal la komme, da også evenukker skal innlemmes i de helliges samfunn, jf. Jesaja kap. 56, vers 3-5:

"Den fremmede som har sluttet seg til Herren,
skal ikke si:
« Herren vil skille meg ut fra sitt folk.»
Evnukken skal ikke si:
«Se, jeg er et tørt tre.» 

For så sier Herren:
Evnukker som holder mine sabbater,
som velger å gjøre det jeg vil
og holder fast ved min pakt, 

dem gir jeg en minnetavle og et navn
i mitt hus og på mine murer.
Dette er bedre enn sønner og døtre.
Jeg gir dem et evig navn
som aldri skal slettes ut".

I Matteus-evangeliet kap. 19, vers 12 kan man også lese noe liknende;

"For noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker, men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld. La den som kan, ta dette til seg.»"

Hva kan vi lære og ta med oss videre av teksten om den etiopiske hoffmannen?

•  Gud så denne fremmede, som var så utenfor, men som søkte ham. Den som leter skal finne - Fud sørget for at hoffmannen fant.
• Hoffmannen gikk fra et liv som hedning og evenukk uten å mulighet til fullt ut å bli medlem i den gamle pakts menighet, til å bli frelst likeverdig og medregnet.
• Hvordan gikk det med hoffmannen etterpå? Sannsynligvis førte den ene kristne til mange. Historisk vet vi at det tidlig ble en kristen kirke i Etiopia. Kanskje var det hoffmannen som brakte evangeliet med seg? Det er ikke tilfeldig at du bor der du bor og har de vennene du har. Det tennes en gnist i de som er kristne - kanskje du også vil være en Filip som Gud kan bruke overfor en som søker?
• Filip var lydig og reiste dit Guds ånd ledet ham, selv om det kanskje virket uforståelig siden han stod i en viktig oppgave der han var.
• I vår tid kan Gud også legge ned en lengsel i et menneske etter fred med Gud. Hvis det da står en Filip ved siden av, en som tør å føre en samtale om åndelige ting, da er det store muligheter.

Filip som av Guds Ånd og engel blir ledet steg for steg ut i det ukjente, er lydig, og får forkynne evangeliet om Jesus for en ikke-jødisk tilhenger av den jødiske tro.

Evangelisten Filip har fått være med på det helt uvanlige: Først forkynte han evangeliet for det halvjødiske folket samaritanerne, slik at mange folk tok i mot evangeliet. Så forteller Lukas at evangeliet sprenger enda en grense; Gud gir alle mennesker del i evangeliet, også de som før ble ringeaktet og sett på som mindreverdige i en religiøs sammenheng. Alle kan bli med i den kristne menighet på like vilkår.

Dette er den første beretningen i Apostlenes gjerninger om en navngitt person som blir omvendt og frelst. Senere hører vi om Saulus og Kornelius. Disse fortellingene har å gjøre med evangeliet som sprenger de jødiske rammene som kristentroen hørte hjemme i.

Hvordan gikk så Filip frem?

Jo, Filip kom ikke stormende inn i hoffmannens liv,han var i nærheten av vognen og ventet på tegn fra Gud.  Uten at Ånden forbereder og leder skjer det ingen omevndelse. Filips metode kan kanskje være en metode du kan bruke overfor dine medmennesker; vær til stede og ta deg tid til å prate. I de situasjonene vil Ånden også hjelpe deg til å si det som er riktig.

I Paulus` brev til efeserne, kap. 2, vers 10 står det:

"For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem".

Hvordan gikk det så videre med evangelisten Filip?

I Apostlenes gjerninger, kap. 8, vers 39-40 kan vi lese om hva som skjedde etter Filip døpte hoffmannen:

"Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.  Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea".

Lukas og Paulus bodde en stund hos Filip, jf. Apostlenes gjerninger kap. 21, vers 8-9. Videre kan vi lese at Filip ble en gift mann og fikk familie. Familien hans var også troende. Det står i Apostlenes gjerninger kap. 21, vers 8-9 at han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. Dette tyder både på at Filip åpnet hjemmet sitt for andre (noen mener at huset hans var et samlingspunkt i Cæsarea) og at han brukte gaven sin.  Filip var ikke bare opptatt av å forkynne utenfor hjemmet, men også opptatt av at familien skulle tro.

Lærdommen fra evangelisten Filip til oss er at livet som kristen er spennende. Det er ikke sikkert din fornuft er i tråd med Guds plan, men vær villig til å bli ledet av Gud slik også Filip var. Ta sjansen på ikke å ha styringen selv. Evangeliet og troen på Jesus er til for alle, han døde for alle mennesker, ikke bare deg og meg. Hjelp oss derfor til å bli til velsignelse for at noen flere skal komme til tro - bruk oss.

Sang på familiemøtet i Salem i Bergen, 10.juni 2012.