Å leve i Guds fred

Søndag 27.02.2011 var det Sambandsmøte på Betel i Rudsbygd.

Harald Strangstad ledet møtet.

Elise Skjeggestad åpnet kvelden med å lære oss to bibelvers utenat. Bibelversene var:

1) Galaterne kapittel 6, vers 2: "Bær hverandres byrder".

Mennesker må prøve å hjelpe hverandre og avlaste hverandre.

2) Johannesevangeliet, kapittel 11, vers 28: «Mesteren er her og spør etter deg.»

Jesus spør etter oss alle. Han er glad i hver enkelt av oss og vil bo i hjertet vårt. Stopp opp og spør deg selv; hva vil Jesus si oss her og nå? Ta deg tid til å høre på svaret.

Mannskapet stod for det musikalske innslaget denne søndagskvelden.

De sang blant annet "Herre, du gir oss kraft", "Under Guds vern", "Kjenner du det skjønne Jesunavnet?" og "Etiopia syng". Takk for flott sang!

Steinar Tofte var taler denne kvelden.

Jesus sier selv at mitt ord er ånd og liv, det er levende ord, ord som lever i dag. Tofte fortalte at Den hellige ånd bruker ofte det samme bibelordet til å trøste mennesker, gi mennesket fred eller pålegge oss ransakelse. Dette forutsetter imidlertid at vi er åpne for å høre ordet, og det ber vi deg om, Herre.

I salme nr. 607 i salmeboka, "Fred til bot for bittert savn" står det i det andre verset at "Fred er kirkens velkomstord

og farvel på denne jord". I begynnelsen av gudstjenesten sier presten: "Kjære menighet. Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus". Etter at gudstjenesten er over, avslutter presten med å si: "Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred". Guds fred står altså sentralt i kirkens lære.

I Filliperne kap. 4, vers 6-7 skriver Paulus: "Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." En av de viktigste predikanter i ditt liv er deg selv. Hvor mange ganger har du ikke kommet på et bibelord som du har fomant til deg selv når ting går på tverke? Da er det nødvendig å ha et ord inne i seg, et ord man kan minne seg selv på når det stormer i hverdagen. Guds ord er levende og virkekraftig. Lever vi med Gud, lever vi i fred. Legger vi våre bekymringer på Herren, vil vi få en opplevelse av å ha Guds fred.

Det står skrevet i Salme 34, vers 15 at vi skal "Sky det onde, og gjør det gode! Søk fred, og jag etter den!" Søker vi freden med Gud og i hans ord, så vil vi leve med Gud. Det står i samme salme at vi skal "se opp til ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam!" (vers 6) og "smak og se at Herren er god, salig er den som søker tilflukt hos ham" (vers 9).

Bibelordene forteller om mennesker som har levd med Gud og som har fått nyte hans fred. Det å være nær Gud er å få fred og ny kraft - mange i Sambandet og ellers kan vitne om at Guds fred er god. Salmeforfatterne er en av våre beste predikanter. En predikant er som et måltid; i løpet av året har man mange gode måltider, men man husker ikke hvert enkelt måltid. Salmer kan imidlertid gjentas og synges igjen og igjen, og etter hvert vil vi også lære dem slik at vi kan bruke tekstene i dem til å formane oss selv til å ta riktige valg.

Guds fred kan forstyrres. Forstyrrelsen kan være forårsaket av noe vi kan gjøre noe med. Det kan eksempelvis være at vi ikke har brakt noe fremfor Gud. Det kan også være noe vi ikke har tatt opp med våre nærmeste. Uansett er dette noe vi kan gjøre noe med, enten overfor Gud eller mennesker. Det kan også være andre ting som tar freden bort fra oss - gener, oppveksten vår, angst, uro og liknende. Men det står i Efeserbrevet, kapittel 2, vers 14-17 at "for han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet." Jesus er vår fred, og Guds fred er gjenstand for vår tro.

Talen ble avsluttet ved at vi sang salme 333 "hvilken venn vi har i Jesus":

1. Hvilken venn vi har i Jesus, alt han vet og alt formår,
   tyngste byrde han oss letter når i bønn til han vi går.
   Akk men titt vår fred forstyrres, sorg og møye blir vår lønn,
   alt fordi vi ikke bringer, alle ting til ham i bønn.
2. Blir du fristet eller prøvet, synes livets kamp deg hård,
   aldri skal du miste motet når i bønn til Gud du går.
   Selv om kjærest venn deg svikter, aldri svikter deg Guds sønn.
   Han kan hjelpe, han kan trøste, tal til ham om alt i bønn.
3. Er ditt hjerte fullt av uro, tror du trengsler forestår,
   Jesus er den beste tilflukt når til ham i bønn du går.
   Bedre venn kan ingen finne enn Guds egen kjære sønn,
   bær i gleden som i sorgen, alle ting til ham i bønn.

Takk for at du spør etter oss og vil kjenne oss.

Takk for at du er her i dag og alle dager framover.

Hjelp oss å hjelpe hverandre, hjelp oss å bære byrdene for hverandre.

Vi ber deg om å hjelpe oss til å søke og finne Guds fred.

Amen.