Det var mange som deltok på arrangementet i år, og det var god spredning på alderen til de som var med; både små, tenåringer, unge voksne, voksne og den eldre garde var godt representert.
Da melkebilen måtte opp til gården i enden av akebakken for å hente melk, holdt Svanhild Madsen andakt for de som var til stede i dalbunnen.
Svanhild tok utgangspunkt i bibelteksten i 1. Samuelsbok. Der møter vi Hanna, hun hadde ingen barn. Hennes høyeste ønske var å få en sønn.
Hanna vendte seg til Gud for å be om hjelp, se 1. Samuelsbok kap. 1, vers 12-18:
"Slik ba Hanna lenge for Herrens ansikt, og Eli fulgte munnen hennes med øynene. For Hanna ba stille, i sitt hjerte. Bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full, og han sa til henne: «Hvor lenge skal du vise deg full? Se til å få rusen av deg!»«Nei, herre», svarte Hanna, «jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket. Men jeg har tømt mitt hjerte for Herrens ansikt.Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne! For hele tiden talte jeg ut av min store sorg og smerte.»Da sa Eli: «Gå i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.» Hanna svarte: «Måtte du se med velvilje på din tjenestekvinne!» Så gikk hun sin vei, spiste og var ikke lenger så sorgfull".Hanna fikk bønnesvar - før året var omme ble hun gravid og fødte en sønn, Samuel. Hanna hadde altså en bekymring og et ønske. Hun la alt igjen hos Gud, og fikk et lettere hjerte etterpå.
Svanhild hadde tatt med seg en jojo. Den holdes av en tråd, og etter at man har sluppet den ned mot bakken, drar man den opp og tilbake i hånda igjen. Selv om vi kanskje er flinke til å legge vanskelige ting i Guds hender, eller i alle fall nevne dem, så har vi også veldig lett for å ta med oss bekymringene videre. Akkurat slik som jojoen som blir dratt tilbake til håndflaten vår hver gang. Har man lagt bekymringer i Guds hender, så trenger man imidlertid ikke å ta dem med seg videre. Da må man sette sin lit til Gud. Jesus har sagt at om vi søker ham først, så skal vi få alt det andre i tillegg. Legg derfor fra deg dine bekymringer for Hans åsyn, ikke dvel lenger ved dem. Da vil du, som Hanna, få et lettere hjerte og om det er Guds vilje vil du også få din bønn og dine ønsker oppfylt.
Svanhild stilte deretter spørsmålet "hva er det du bruker tiden din på?" til de som satt og hørte på. Her kom det mange ulike svar. Tilhørerne rakk opp hånda og fortalte at de blant annet brukte tiden sin på å spise, drikke, gjøre lekser, være i barnehagen, på skolen, på jobb, på fritidsaktiviteter, på trening osv. Familie og venner var også noe som mange fylte livet sitt med.
Svanhild hadde med seg et glass som hun puttet ting oppi. Tingene representerte de svarene hun hadde fått fra tilhørerne, eksempelvis representerte en liten lekebil at mange bruker tiden sin på å reparere bilder og andre hobbyaktiviteter.
Etter at hele glasset var fylt til randen av ting, spurte Svanhild om det var noen som mente at det fortsatt manglet noe. En liten jentehånd føk kontant i været, hun ropte "GUD!". Dette var Svanhild helt enig i - Gud hadde jo ikke blitt nevnt enda. Problemet var imidlertid hvordan hun skulle få plass til Gud i glasset, det var jo fullt. Løsningen var vann. Vannet fikk plass i glasset, det formet seg rundt tingene som allerede lå der.
Slik er det i hverdagen også. Hvis vi først søker Gud så rekker vi som regel det vi skal allikevel og så få vi med Guds velsignelse over hverdagene i tillegg. Gud er livets vann, han vil delta og bli involvert i dine gjøremål.
I evangeliet etter Matteus, kap. 10, vers 33 så sier Jesus følgende om dette: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg".
Flere av de som deltok hadde skikkelig konkurranseinstinkt - det var om å gjøre å komme fortest mulig, og helst først, ned bakken.
Heia, heia!
Like etter dette bildet ble tatt skled akebrettene ut og fotografen måtte hoppe til siden for å unngå å bli truffet - det er risikofylt å være ute på oppdrag for Sambandet.
Traktorene snudde i dalbunnen, og her har de lastet opp hengerene med både folk og kjelker, klare til å kjøre opp en tur til.
Etter akinga var alle invitert til grilling på gården Rindal.
Etter mye uteaktivitet har man ofte lett for å fryse men da er det bare å ordne seg med varmt drikke og pledd, så er problemet løst. Smil!
Svanhild og de andre passer på at pølsene ikke blir svidd.
Det var et stort utvalg av hjemmebakst som ble satt fram etter at grillmaten var fortært.
Det ble sunget bursdagssang for tre av dem som deltok på arrangementet.
Takk til vertskapet på Rindal - for at de åpnet hjemmet for de som måtte inn og varme seg litt og for at de stilte gårdsplassen, grill, bord og stoler til disposisjon for de som var med på akinga.
Vi vil også benytte anledningen til å takke alle andre som bidro til at arrangementet ble vellykket også i år - Svanhild som holdt andakt, de som kjørte traktor, de som hadde bakt og alle de som møtte opp.
Vi sees forhåpentligvis neste år!
Takk for at du var med oss denne dagen, Gud! Hjelp oss til å søke ditt rike først.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar