Vinterferieleir 2014

Sliter du med å få vinterferien til å gå opp med barn, arbeid, sfo osv.? Send de på leir! -og om du ikke sliter med kabalen, så kan det jo være flott for barna å få være noen dager på Livoll lell.

Jeg skal gjøre mitt for at de får det bra.

-Inger

Programmet finner du her:

https://www.dropbox.com/s/ywa5cx75vvy0pke/vinterleir.2014.pdf

Søndagsskole for alle på Vegmuséet

Søndag 6. oktober samarbeidet Sambandet misjonsforsamling på Lillehammer og pinsemenigheten i Øyer om å arrangere "Søndagsskole for alle" på Vegmuséet på Fåberg. Det ble et vellykket samarbeidsarrangement; over 150 personer overvar bibeltimen i auditoriet på muséet.

Det var Gry Lisbeth Hofstad (pinsemenigheten) og Inger Strangstad (Sambandet) som ledet bibeltimen. De hadde blant annet en dialog om bibelen. Mange har en bibel liggende, liten eller stor, og det står det samme i dem alle, rent bort fra språklige justeringer som varierer ut i fra hvilken versjon man har. Bibelen er ei omfattende bok som består av 66 bøker. I tillegg er det ei svært viktig bok. Hvordan skal man egentlig vite hva man skal lese, og hvordan skal man huske det man leser? Dersom noen skulle lest hele innholdet i den til oss så hadde det tatt hele 80 timer, og da blir man fort både sliten og trøtt. Det ble derfor anbefalt å lese de fire første evangeliene i Det nye testamentet først (Matteus, Markus, Lukas og Johannes evangeliet). Der står det mye viktig om Jesus og hans lære. Dersom man skal snevre ned Bibelens budskap ytterligere, til hovedbudskapet, så er det sentrale det som står i Johannes evangeliet kap. 3, vers 16 (også kalt "Den lille bibel"):

"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv".

Det var Gunhild F. Johansen og hennes ektemann, Vidar, som holdt andakten for oss. De tok opp ulike aspekter ved det kristne liv og troen vår;

Noen ganger får man lyst på de tingene andre har. Om man har gått og ønsket seg noe, og ikke fått det verken i jul- eller bursdagsgave, så kan man lett bli lei seg og synes synd på seg selv. Da må man imidlertid forsøke å løfte blikket og se seg rundt; alle i auditoriet hadde på seg rene klær denne søndagen. I tillegg får alle mat hver dag, alle har et tak over hodet om natta. Noen har til og med hytter, dukker og andre leker. Konklusjonen er altså at vi materielt sett har det veldig bra, men kanskje vi glemmer å takke for det av og til?

I Lukas evangeliet, kapittel 17, vers 11-19 står den historie om den takknemlige samaritanen: 

"På reisen til Jerusalem dro Jesus gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea. Da han var på vei inn i en landsby, kom ti spedalske menn imot ham. De ble stående langt unna og ropte: «Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!» Han så dem og sa: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst,  kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan.  Jesus sa: «Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?» Og han sa til ham: «Reis deg og gå! Din tro har frelst deg.»

I denne historien møter vi mennesker som har mye å takke for. De ti personene blir helbredet, de blir friske. 9 av dem takket imidlertid ikke Gud for det han hadde gjort, flesteparten av dem glemte rett og slett å takke. Det var kun den fremmede som gav Gud æren for det som hadde skjedd. Jesus har lyst til at vi skal takke og gi Gud æren for det som skjer i livene våre. Selv om du husker å takke eller glemmer det, så er Jesus den samme. Han vil alltid være sammen med oss, og er glad i oss, uansett hvordan vi oppfører oss. 

Vidar var glad for at han hadde en egen bibel. Noen har en egen bibel i Norge, og noen har det ikke. Om du kjenner noen som ikke har en bibel og har flere selv, så er det mulig å låne den bort.  Selv om man har en liggende i huset, er det imidlertid ikke sagt at man har bladd opp i den eller lest den. Om man skal gjengi innholdet i ei bok til noen som ikke har lest den uten at man har lest den selv, så går det ikke så bra. Det blir som å gjengi ei bok med blanke ark. Har man derimot gått på søndagsskole eller lest litt i Bibelen, så kanskje man kan og husker noen historier derfra om man tenker seg om. Da blir kanskje ikke boka som man skal gjengi innholdet av blank lenger, den inneholder tegninger i svart og hvitt. Verset i Johannes evangeliet, kapittel 3, vers 16 ble tatt opp tidligere; vil du tro på ham? Vil du lese om ham? Dersom du vil det, så kommer Gud til å gi deg den hellige ånd. Da vil boka du skal gjengi bli fylt av fargerike tegninger  - Jesus vil være hos deg og gjøre Guds ord levende og fargerikt for deg. 

Gud har vært til stede og vist seg for mennesker til alle tider. Et eksempel er hvordan han viste seg for Moses i ørkenen i 2. Mosebok, kapittel 3. Herrens engel  visteseg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Gud sa da blant annet «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte" til Moses. Han fulgte med, og visste hva som skjedde. På samme måte er Gud levende i dag, hans ord er levende for folk som lever i dag. 

Bibeltimen var fylt av musikk og sang, både av eget band med forsangere som var satt sammen for anledningen, Sambandssekstetten og Saksumdal barnekor - takk til alle som bidro!

Etter bibeltimen ble det arrangert en del aktiviteter for barna, herunder orientering, trillebårkappløp, ansiktsmaling, bruskasseklatring og frimaling på et lerret som skulle henges opp i et fjøs i Saksumdal. De som ikke var lystne på dette kunne ta seg en tur i Vegmuséets utstilling av Lamborghinier inne eller maskinparken som var utstilt ute. I tillegg var det servering av pølser, brus og sjokoladekake. 

Må Gud velsigne dere lesere videre i livet og i de beslutninger dere skal ta; Gud er glad i dere, la ham hjelpe deg til å ta beslutninger som er til gavn for Guds rike. 

Bli med på kveldsbibelskole & Gaitherkafé! :)

Kommende uke er det mye spennende som skjer på Lillehammer misjonshus.

1. Onsdag 17.04.13 kl. 19:30 blir det kveldsbibelskole. Temaet blir døperen Johannes, og det er Inger Strangstad som skal fortelle oss om ham.

2. Lørdag 20.04.13 arrangeres det Gaitherkafé. Temaet for kvelden er "Med løftet blikk".
Kaféen åpner kl. 17.00, og det blir muligheter for å kjøpe seg både middag og dessert. Konserten begynner kl. 18.30. Det er Sambandssekstetten som skal holde konserten. De har øvd over lengre tid. Bloggansvarlige smughørte på sekstetten på en av øvingene (uten band), og lover at dette er en happening som det er verdt å sette av lørdagskvelden til!  

For mer informasjon, sjekk ut denne plakaten:

Korsets evangelium

Søndag 10.mars 2013 var det sambandsmøte på Lillehammer misjonshus. Det var Gunnar Oseng som var kveldens taler. Oseng var misjonær i Etiopia 1970-87, han har vært misjonssekretær ved hovedkontoret for Sør-Amerika fra 1987, for Etiopia-feltet fra 1995 og for Kenya/Tanzania fra august 2000 til høsten 2006.

Oseng minnet oss om at vi var i fastetiden, og at påsken nærmet seg. Han ønsket å si noe om korset denne kvelden, korset står sentralt i påskebudskapet.Korset er et enkelt, stilrent og kristent symbol. Korset er et av de mest kristne symbolene man har, og det er nok også det symbolet som det har stått mest kamp om og som har vært gjenstand for kritikk.

Ski-VM har nettopp blitt avholdt, og også der har korset vært sentralt når norske utøvere har kommet på pallen; Norge har et korsmerke i flagget sitt. Da grunnlovsforsamlingen var samlet på Eidsvoll i 1814 hadde de 27 forslag til flagg. De valgte forslaget hvor korset var sentralt.

Oseng sa at han hadde en fornemmelse og en frykt for at korset har en tendens til å komme i bakgrunnen ved forkynnelse osv. Det på tross av at der er korset som er fundamentet for at vi kan sitte her, være Guds barn og komme til himmelen. Vi må be om at korset aldri skal bli noen bisak, verken i troen vår eller i samfunnet.

I gammel tid fra korset et henrettelsesinstrument, et torturredskap. Nå representerer det samme redskapet en hel verdens tro og håp.Det er gjennom korset mennesket får en del av Guds nåde, og det er her evangeliet ligger.

Dette står i klartekst i Paulus’ første brev til korinterne, kap. 1, vers 18-25:

For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.Det står jo skrevet:
Jeg vil ødelegge de vises visdom,
og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.
Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap?For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskapen som vi forkynner. For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger,  men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.  

Til det gamle,ærverdige kors,Til det mektige kors vil jeg fly. Og på kne ved dets blodstenkte fot. Søke nåde og frelse på ny.

I Apostlenes gjerninger, kapittel 10, kan vi lese om en mann som het Kornelius. Han var gudfryktig, gav almisser og "ba stadig til Gud". Likevel så var han ikke frelst, han hadde enda ikke fått korsets evangelium. Det måtte et englebesøk til for at han skulle bli det. Peter forkynte ordet til ham, og han og andre, som ikke var jøder, fikk den hellige ånd. Evangeliet ble formidlet til Kornelius, og han kom til tro. Vi må også, slik som Peter, formidle vår tro til andre.
 Det norske folket trenger evangeliet, og vi må ta vare på det. Korset minner oss på hva som er viktigst, vi må be om at vi aldri skal miste korset i flagget vårt, i nasjonen vår. 

Kjære Gud, takk for korsets nød og smerte. Takk for at vi har fått del i syndstilgivelsen, vis oss dette i livene våre om og om igjen. Vi ber om at korset ikke skal flagges ut av landet vårt, og at vi alltid skal leve i korsets evangelium. Vi ber også om at du må hjelpe oss til å bli en nasjon som tar ordet ditt på alvor. 

Mannskoret "Mannskapet" sang. 

Oseng fortalte også om Etiopia denne kvelden. Landet har for øyeblikket 88 millioner innbyggere. I fjor døde to av de mest innflytelsesrike personene i landet - statsministeren og lederen i den katolske kirken. Utenriksministeren har overtatt statsministerrollen. Han er evangelisk kristen pinsevenn. I 1973 var det 208 misjonærer i Etiopia, nå er det 35-40. Det er positivt at antall misjonærer har gått ned. Det betyr bare at etiopierne selv er i stand til å ta arbeidet videre på egenhånd. Jesuskirken i Etiopia er den 3.største evangeliske kirken i verden. Den hadde 20.000 medlemmer når den ble etablert i 1959, nå har den over 6 millioner medlemmer. Jesuskirken brøt med både den amerikanske og den svenske kirken fordi de ville stå på Guds ord i forhold til det som står om homofili i Bibelen. Bruddet med disse kirkene førte til at de mistet mye økonomisk støtte. Kirken trenger hjelp og forbønn, en av de største utfordringene deres er å få lært opp folk slik at de kan formidle evangeliet videre.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god påske! Om dere vil lese mer om det fantastiske påskebudskapet, finner dere et blogginnlegg fra fjorårets påskemøte her. 

Informasjon - avlysning av kveldsbibelskole og invitasjon til påskemøte

Avlysning

Vi må dessverre meddele at kveldsbibelskolen som skulle vært avholdt kl. 19:30 på Lillehammer misjonshus i morgen kveld, onsdag 20.mars, avlyses.

Påskemøte

Samtidig vil vi benytte anledningen til å invitere alle til påskemøte førstkommende søndag:

Superlørdag med kjelkeaking i Saksumdal

Lørdag 23.februar 2013 arrangerte Sambandet superlørdag med aking i Saksumdal fra gården Svelle og ned til hovedveien i bunnen av dalen. Tidligere har akedagen foregått forbi Sveum i Auggedal, se bilder fra 2010 her og 2011 her, og ned Sveseterlia, se bilder fra 2012 her. 

Det var mange som deltok på arrangementet i år, og det var god spredning på alderen til de som var med; både små, tenåringer,  unge voksne,  voksne og den eldre garde var godt representert. 

Da melkebilen måtte opp til gården i enden av akebakken for å hente melk, holdt Svanhild Madsen andakt for de som var til stede i dalbunnen. 

Svanhild tok utgangspunkt i bibelteksten i 1. Samuelsbok. Der møter vi Hanna, hun hadde ingen barn. Hennes høyeste ønske var å få en sønn. 

Hanna vendte seg til Gud for å be om hjelp, se 1. Samuelsbok kap. 1, vers 12-18:

"Slik ba Hanna lenge for Herrens ansikt, og Eli fulgte munnen hennes med øynene.  For Hanna ba stille, i sitt hjerte. Bare leppene hennes rørte seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full, og han sa til henne: «Hvor lenge skal du vise deg full? Se til å få rusen av deg!»«Nei, herre», svarte Hanna, «jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket. Men jeg har tømt mitt hjerte for Herrens ansikt.Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne! For hele tiden talte jeg ut av min store sorg og smerte.»Da sa Eli: «Gå i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.» Hanna svarte: «Måtte du se med velvilje på din tjenestekvinne!» Så gikk hun sin vei, spiste og var ikke lenger så sorgfull".

Hanna fikk bønnesvar - før året var omme ble hun gravid og fødte en sønn, Samuel. Hanna hadde altså en bekymring og et ønske. Hun la alt igjen hos Gud, og fikk et lettere hjerte etterpå. 

Svanhild hadde tatt med seg en jojo. Den holdes av en tråd, og etter at man har sluppet den ned mot bakken, drar man den opp og tilbake i hånda igjen. Selv om vi kanskje er flinke til å legge vanskelige ting i Guds hender, eller i alle fall nevne dem, så har vi også veldig lett for å ta med oss bekymringene videre. Akkurat slik som jojoen som blir dratt tilbake  til håndflaten vår hver gang. Har man lagt bekymringer i Guds hender, så trenger man imidlertid ikke å ta dem med seg videre. Da må man sette sin lit til Gud. Jesus har sagt at om vi søker ham først, så skal vi få alt det andre i tillegg. Legg derfor fra deg dine bekymringer for Hans åsyn, ikke dvel lenger ved dem. Da vil du, som Hanna, få et lettere hjerte og om det er Guds vilje vil du også få din bønn og dine ønsker oppfylt. 

Svanhild stilte deretter spørsmålet "hva er det du bruker tiden din på?" til de som satt og hørte på. Her kom det mange ulike svar. Tilhørerne rakk opp hånda og fortalte at de blant annet brukte tiden sin på å spise, drikke, gjøre lekser, være i barnehagen, på skolen, på jobb, på fritidsaktiviteter, på trening osv. Familie og venner var også  noe som mange fylte livet sitt med. 

Svanhild hadde med seg et glass som hun puttet ting oppi. Tingene representerte de svarene hun hadde fått fra tilhørerne, eksempelvis representerte en liten lekebil at mange bruker tiden sin på å reparere bilder og andre hobbyaktiviteter. 

Etter at hele glasset var fylt til randen av ting, spurte Svanhild om det var noen som mente at det fortsatt manglet noe. En liten jentehånd føk kontant i været, hun ropte "GUD!". Dette var Svanhild helt enig i - Gud hadde jo ikke blitt nevnt enda. Problemet var imidlertid hvordan hun skulle få plass til Gud i glasset, det var jo fullt. Løsningen var vann. Vannet fikk plass i glasset, det formet seg rundt tingene som allerede lå der.

 Slik er det i hverdagen også. Hvis vi først søker Gud så rekker vi som regel det vi skal allikevel og så få vi med Guds velsignelse over hverdagene i tillegg. Gud er livets vann, han vil delta og bli involvert i dine gjøremål. 

I evangeliet etter Matteus, kap. 10, vers 33 så sier Jesus følgende om dette: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg".

Det var ikke det beste været denne dagen, men det så ut som alle hadde det hivens ned bakkene allikevel. 

Flere av de som deltok hadde skikkelig konkurranseinstinkt - det var om å gjøre å komme fortest mulig, og helst først, ned bakken. 

Heia, heia!

Like etter dette bildet ble tatt skled akebrettene ut og fotografen måtte hoppe til siden for å unngå å bli truffet - det er risikofylt å være ute på oppdrag for Sambandet.

Traktorene snudde i dalbunnen, og her har de lastet opp hengerene med både folk og kjelker, klare til å kjøre opp en tur til.

Etter akinga var alle invitert til grilling på gården Rindal.

Etter mye uteaktivitet har man ofte lett for å fryse men da er det bare å ordne seg med varmt drikke og pledd, så er problemet løst. Smil!

Svanhild og de andre passer på at pølsene ikke blir svidd. 

Det var et stort utvalg av hjemmebakst som ble satt fram etter at grillmaten var fortært. 

Det ble sunget bursdagssang for tre av dem som deltok på arrangementet.

Takk til vertskapet på Rindal - for at de åpnet hjemmet for de som måtte inn og varme seg litt og for at de stilte gårdsplassen, grill, bord og stoler til disposisjon for de som var med på akinga. 

Vi vil også benytte anledningen til å takke alle andre som bidro til at arrangementet ble vellykket også i år - Svanhild som holdt andakt, de som kjørte traktor, de som hadde bakt og alle de som møtte opp. 

Vi sees forhåpentligvis neste år! 

Takk for at du var med oss denne dagen, Gud! Hjelp oss til å søke ditt rike først. 

Kveldsbibelskole: Esters bok

Onsdag 20. februar 2013 ble årets første  kveldsbibelskole arrangert på Lillehammer Misjonshus i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband. Temaet var Esters bok - den boka i Bibelen hvor Guds navn ikke nevnes, men som fortsatt har noe å si oss i dag. 

Esters bok har alle kjennetegn på en stor roman, og kunne utmerket godt vært solgt som pocketversjon på Narvesen. Den handler om ei ung, pen jente som blir dronning, hun vokter på en hemmelighet som er farlig om feil folk får vite om den. I gangene lurer det en skurk og maktkamper, og vi blir vitne til overraskende avsløringer. 

Forfatteren av boka er ukjent, men det er sannsynlig at det er et øyenvitne som har skrevet den i og med at den som har skrevet både må ha god kjennskap til jødedommen og god innsikt i slottet og hva som foregikk der. Mest sannsynlig er boken skrevet av en jøde som bodde i Persia, noen mener det kan være Mordekai. Boken gir oss innsikt i livet til det store antallet jøder som bestemte seg for å bli i Persia og ikke vende tilbake til Juda. Den viser hvordan Gud, gjennom usynlige handlinger, bruker menneskelivets vanlige hendelser og situasjoner til å beskytte og vise omsorg. Hendelsene foregår 480 år f.kr.

Esters bok begynner som følger, se kap. 1, vers 1-8:

"Dette hendte i Xerxes' dager, den Xerxes som hersket over 127 provinser fra India til Kusj.  I de dager da Xerxes satt på kongetronen i borgen Susa,  i det tredje regjeringsåret sitt, holdt han en fest for alle stormennene og tjenerne sine. De fremste hærførerne i Persia og Media og lederne for provinsene var hos ham.  I lang tid, 180 dager, viste han fram sin kongelige rikdom og prakt og sin store herlighet og glans.Da disse dagene var til ende, holdt kongen enda en fest for alt folket som var i borgen Susa, høy som lav. Festen varte i sju dager på den åpne plassen i hagen ved kongens slott. Tepper av det fineste hvite og purpurblå stoff var festet med hvite og purpurrøde snorer til ringer av sølv i søyler av alabast. Benker av gull og sølv sto på et gulv av marmor, alabast, perlemor og mosaikksteiner.  Drikkene ble skjenket i gullbeger som alle var forskjellige. Og det var rikelig av kongerikets vin, på kongelig vis.  Drikkingen foregikk etter regelen: «Ingen tvang!» For kongen hadde bestemt at alle hovmestrene skulle la hver og en få så mye eller lite han selv ville ha". 

Det var en forberedelse til en militæraksjon mot Hellas som var bakgrunnen for dette selskapet. Når det gjaldt alkohol var feiringen noe annerledes enn ellers - på den tiden var det slik at man måtte drikke om kongen hevet glasset. I løpet av kvelden ville kongen vise frem sin hustru. Dronningen, Vasjti, nektet å komme til selskapet for å bli vist frem. Dermed ble hun avsatt og unge jomfruer ble "samlet inn" for å bli kandidater til en ny dronning.

Det er her Ester kommer inn i bildet, jf. Ester kap. 2, vers 5-18: 

"I borgen Susa var det en jødisk mann som het Mordekai. Han var sønn av Ja'ir, sønn av Sjimi, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme.  Han hørte til dem som var ført i eksil fra Jerusalem sammen med Jekonja, kongen i Juda. Det var han som Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde ført i eksil.   Mordekai var fosterfar til Hadassa, også kalt Ester. Hun var datter til onkelen hans og hadde verken far eller mor. Hun var en velskapt og vakker ung kvinne. Da faren og moren hennes døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.  

Kongens ord og bud ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet i borgen Susa under tilsyn av Hegai. Også Ester ble hentet til kongens slott, til Hegai, som voktet kvinnene.  Han syntes godt om den unge kvinnen, og hun vant velvilje hos ham. Han sørget straks for at hun fikk den hudpleien og maten hun skulle ha. Han ga henne også sju utvalgte tjenestejenter fra slottet og flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste delen av haremet.  Ester fortalte ikke hvilket folk eller hvilken slekt hun tilhørte, for Mordekai hadde sagt at hun ikke måtte nevne noe om det. Hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbake utenfor forgården til haremet for å finne ut hvordan Ester hadde det, og hva som ble gjort med henne.
  I tur og orden skulle de unge kvinnene gå inn til kong Xerxes, etter at de gjennom tolv måneder hadde gjennomgått det som var foreskrevet. Slik ble kuren gjennomført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med balsam og andre kremer for kvinner. Og så, når en ung kvinne skulle gå inn til kongen, da fikk hun ta med seg alt hun ba om, fra haremet til slottet. Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen flyttet hun til det andre haremet. Der hadde Sjaasgas tilsynet, kongens evnukk som voktet medhustruene. Hun gikk ikke inn til kongen igjen om ikke kongen ville ha henne og hun ble ropt inn ved navn.Så kom turen til Ester, datter av Abihajil, som var onkel til Mordekai, han som hadde tatt henne til seg som sin egen datter. Da hun skulle gå inn til kongen, ba hun ikke om annet enn det kongens evnukk Hegai, som voktet kvinnene, hadde foreslått, og alle som så Ester, fikk godvilje for henne". 

Kongen hadde et eget harem med kvinner som ble voktet av en evenukk. Etter de grundige forberedelsene som er skissert ovenfor, fikk hver enkelt kvinne tilbringe en natt med kongen. Etter den natta havnet de i et harem for brukte kvinner. Det var et ensformig liv, men det eneste de kunne håpe på var at de utmerket seg såpass at de ble kalt tilbake. Ester tar med seg det som hoffmannen foreslo og ender opp som dronning, men sier ingenting om at hun er jøde. 

Mordekai er glad i Ester. Nå som hun har blitt dronning så får han en offisiell stilling som slottsvokter. Etter at Ester har blitt dronning får Mordekai høre om at noen planlegger å ta livet av kongen, jf. Ester kap. 2, vers 21-23:

"I de dager hendte det, mens Mordekai satt i slottsporten, at dørvokterne Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker, ble sinte på kong Xerxes og lette etter en anledning til å legge hånd på ham.  Dette fikk Mordekai vite, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen på vegne av Mordekai. Saken ble undersøkt, og da det viste seg å være slik, ble begge mennene hengt på en påle. Dette ble skrevet ned i krønikeboken i kongens nærvær".

En ny mann introduseres deretter i historien, Haman. Han kommer fra folket amalekittene. Fra gammel av var de fiender av det jødiske folket. Han var nest etter kongen i rang og bøyde seg for ham, Mordekai nekter imidlertid på grunn av sin tro, jf. Ester kap. 3, vers 2-4:

"Alle kongens tjenere i slottsporten falt på kne og bøyde seg ned for Haman, for det hadde kongen befalt. Men Mordekai falt ikke på kne og bøyde seg ikke.  Kongens tjenere i slottsporten spurte Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens bud?»   De snakket til ham dag etter dag, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais begrunnelse ble godtatt. For han hadde fortalt dem at han var jøde".

Haman kunne ikke leve med at det var et menneske som ikke viste ham den ære han selv mente at han fortjente. Han setter derfor i verk en listig plan, jf. Ester kap. 3, vers 7-15:

"Da sa Haman til kong Xerxes: «Det finnes et folk som bor spredt og for seg selv blant de andre folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra lovene til alle andre folk, og de holder ikke kongens lover. Det er ikke en konge verdig å la dem være i fred.  Dersom kongen finner det for godt, så la det kunngjøres skriftlig at man skal gjøre ende på dem. Ti tusen talenter sølv skal jeg da kunne veie opp og gi til tjenestemennene dine, så de kan legge det i kongens skattkammer.» Kongen tok signetringen sin av hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes motstander.Og kongen sa til Haman: «Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt.»På den trettende dagen i den første måneden ble kongens skrivere kalt sammen. På Hamans befaling ble det satt opp et skriv til kongens satraper, stattholderne i hver provins og lederne i hvert folk, til hver enkelt provins med den skriften de brukte der, og til hvert enkelt folk på det språket de snakket. Det ble skrevet i navnet til kong Xerxes og forseglet med kongens signetring. Så gikk det ut brev med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og gjøre ende på alle jøder, både unge og gamle, barn og kvinner, på en og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar. Eiendommene deres skulle plyndres.  En avskrift av brevet skulle gjelde som lov i hver provins og kunngjøres for alle folk, så de kunne være forberedt på denne dagen. Sendebudene dro ut i hast på kongens ord så snart denne loven var gitt i borgen Susa. Kongen og Haman satte seg til å drikke, men byen Susa var forferdet".

Haman sier ingenting om hvilket folkeslag det er snakk om, men han antyder at de er opprørske. Det er kongens velferd han argumenterer med. Det kan også se ut som om kongen ikke er interessert i pengene Haman lover han, men dette er nok bare en vanlig måte å kjøpslå på, jf. 1. Mosebok, kap. 23, vers 8-16.

Mordekai setter i verk en redningsplan, jf. Ester kap. 4, vers 1-14:

"Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, og han flerret klærne sine og kledde seg i sekk og aske. Så gikk han ut i byen og ropte og klaget høyt og bittert.   Han kom så langt som til slottsporten. Men ingen kunne gå gjennom slottsporten kledd i sekkestrie.  I hver provins der kongens ord og befaling nådde fram, ble det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage, og mange la seg i sekk og aske.Esters tjenestejenter og evnukker kom og fortalte henne dette. Da begynte dronningen å skjelve. Hun sendte klær til Mordekai som han skulle ha på seg i stedet for sekkestrien, men han tok ikke imot.  5 Så kalte Ester inn Hatak, en evnukk som kongen hadde satt i hennes tjeneste. Hun sendte ham til Mordekai for å få vite hva som hadde hendt, og hvorfor.  Hatak gikk ut til Mordekai på torget i byen, foran slottsporten.  Mordekai fortalte da alt som hadde hendt med ham, og hele historien om sølvet som Haman hadde sagt han skulle veie opp til kongens skattkammer hvis han fikk gjøre ende på jødene. Til Hatak ga han også en avskrift av brevet med loven som var gitt i Susa om at de skulle utryddes. Han ba ham vise det til Ester og fortelle henne alt. Så skulle han pålegge henne å gå til kongen for å trygle og be kongen selv om nåde for folket hennes. Hatak kom og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt. Da påla Ester Hatak å si dette til Mordekai: «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.» De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.  Mordekai ba dem si til Ester: «Tro bare ikke at du som den eneste av jødene skal berge livet fordi du er i kongens slott. For om du tier i denne tiden, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, mens du og ditt farshus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått dronningrang?» 

Ingen, utenom de aller nærmeste rådgiverne, gikk inn til kongen uten å være invitert. Hvis noen gikk til kongen uten innbydelse, hadde kongen rett til å ta livet av den som kom, men han kunne vise nåde ved å rette gullstaven mot dem. Ester utsatte seg selv for livsfare. Hun bodde trygt på slottet, ingen visste at hun var jøde. Det  var 30 dager siden hun hadde kongen sist, og hun kunne ikke vite sikkert om han brydde seg om henne.

Den siste setningen handler om å forstå seg på tidene, og om å bringe Guds løsninger inn i sin samtid:

1. Som Ester holdt seg nær Mordekais råd, må vi kristne holde oss nær Gud og la våre gjerninger være forankret i hans ord. Vi må la oss lede av ham, ha et nært og tillitsfullt forhold til ham.
2. Slik Ester var i en posisjon til å bli valgt som dronning, må vi være i posisjon til å få og ta ansvar. Først da kan vi påvirke og ta utfordringene når de kommer, først da kan vi bety noe i en tid som denne. Vi må, som Ester, ta en reel sjanse, være til stede i andres liv og ta Guds løsning inn i den tida vi lever i.

Ester faster og ber om støtte blant sine trossøsken ved å be også de om å faste, jf. Ester kap. 4, vers 15-17: 

"Da ba Ester dem si til Mordekai: «Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» Mordekai gikk av sted og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham".

Faste er en måte å vise innrømmelse overfor Gud på, å vise sin miskunn. Faste har en plass i jødedommen, men den har også en plass i kristendommen;  før Jesus begynte sin gjerning så fastet han også. På den tiden varierte det hvor streng fasten var, men det var vanlig å praktisere faste knyttet til sorg over døde, anger, sorg over synd og i nødstider. 

Kirkens fastetid varer i 40 dager, fra askeonsdag til påske med unntak av søndagene som er festdag til minne om at Jesus stod opp fra graven. I dag er det mer vanlig å faste av helsemessige årsaker enn av religiøse. Fastetiden har lett for å bli en tid hvor man har fokus på hva man skal avstå fra og hva man ikke skal gjøre for at Gud skal bli mer fornøyd med oss. Da blir imidlertid fastetiden en tid hvor man har fokus på seg selv. Kristendommens fokus er ikke hva vi skal gjøre for Gud, men hva Gud har gjort for oss. Jesus har gjort det Gud krever av oss. Vi skal derfor ikke plage oss selv for Guds skyld. 

Fastetiden er en tid for øvelse, en tid for å skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg og Gud. Guds kjærlighet i Jesus har frigjort oss til å gjøre livet bedre for andre. La fastetiden være en hjelp for å få bort all bakgrunnsstøyen. 

Ester skulle ta en stor beslutning og trengte tid med Gud. Ved å bruke tiden med ham, forbereder Gud andre på at du kommer. Gud hadde forberedt kongen godt da Ester handlet. Ester gikk til kongen og inviterte han og Haman i selskap. Kongen tar i mot henne og innbydelsen, og hun ber dem også om å komme den påfølgende dagen.

Mellom disse selskapene skjer det to ting:

1. Haman får laget en galge til å henge Mordekai i, jf. Ester kap. 5, vers 9-14.
2. Kongen får ikke sover om ber de lese fra de gamle krønikebøkene. Krønikene inneholdt gammelt nytt. Av alle sider det kunne bli slått opp på den natten, så er det den siden hvor det står om Mordekai. Det leses om Mordekai som hadde avverget en sammensvergelse mot kongen. Kongen finner ut at han ikke har fått noen belønning. Haman blir spurt om hca kongen bør gjøre med en hedersmann. Haman tror det gjelder ham og svarer deretter. Haman får i oppdrag å gjennomføre hedringen av Mordekai, jf. Ester kap. 6.

Ester forteller kongen at Haman vil drepe henne og hennes folk. Haman blir hengt i galgen og Mordekai får kongens signetring og lager en lov som gir jødene rett til å forsvare seg, jf. Ester kap. 7 og 8. Jødene tar hevn, mange blir drept, inkludert  alle sønnene til Haman. Den jødiske høytiden Purim feires til minne om denne kvelden. "Pur" betyr å kaste lodd. Det ble kastet lodd om hvilken dag jødene skulle drepes den dagen datoen for utryddelsen ble satt. Ester arver Haman, Mordekai blir herre over Hamans hus og blir nest etter kongen i rang, jf. Ester kap. 10, vers 3.

Boken er skrevet som en historie og en dramaturgi der vi tydelig kan se hvordan Gud, gjennom usynlige handlinger, suverent bruker menneskelivets vanlige hendelser og situasjoner til å få fram de resultatene han ønsker. Hovedtemaet i Esters bok er Guds omsorg. Han viser at han seg av sitt folk, han overser avgjørelsene til onde menn og arbeider bak sceneteppet for å beskytte folket sitt.

Hva kan vi lære?

• Gud trekker i trådene, jf. Ordspråkene kap. 21, vers 1. Det er ikke tilfeldig at kongen ikke fikk sove, det er ikke tilfeldig hvilken tekst som ble lest for ham. Tror du at Gud står bak noen av tilfeldighetene i ditt liv? Er det tilfeldigheter eller er det gudfeldigheter?
• Ester var i en posisjon til å hjelpe sine søsken som hadde det vondt. Har vi Gud til far og Jesus til bror er familiebegrepet utvidet i forhold til vanlig bruk. Mange av våre søsken, våre familiemedlemmer, er i dag forfulgt på grunn av sin ro. Vi har plikt til å bry oss.
• Gud redder jødene ved å bruke den mannen som våget å stå da alle andre falt på kne for et menneske. Slike folk er det bruk for stadig vekk - er du villig til å bli stående? Mordekai visste at livet kunne bli vanskelig om han våget å stå for det han trodde på, men du kan også bli slik om du vil og forbereder deg. 

Kjære Gud, vi ber deg om at vi skal ta lærdom av Esters og Mordekais liv.Vi ber om at du gir oss mot til å handle rett og stå for det vi tror på. Lær oss at vi trenger tid sammen med deg. Hjelp oss å fjerne bakgrunnsstøyen og selvsentreringen i samfunnet og i tankene våre. La oss se at de gavene du gir er gaver som du vil vi skal ta i mot. Vis oss at du er en levende Gud, og hjelp våre søsken som blir forfulgt. Amen. 

Neste kveldsbibelskole er onsdag 20.mars på Lillehammer misjonshus kl. 19:30. Velkommen!