Fotspor i sanden

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor.

Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.

Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.

Forfatteren av dette diktet er Mary Stevenson som skrev det i 1936.Hvem som har oversatt og omarbeidet det til norsk er ukjent. Diktet blir ofte for benyttet til trøst og støtte. er sannsynligvis basert på følgende bibelvers:

Matteus 11.28 i Det Nye Testamente:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

Jesaja 41.10 i Det Gamle Testamente:
Vær ikke redd, for jeg er med deg.
Se deg ikke rådvill omkring,
for jeg er din Gud!
Jeg gjør deg sterk og hjelper deg,
ja, holder deg oppe med min frelserhånd.

Med dette diktet vil vi i Sambandet ønske dere alle en riktig GOD SOMMER. Vi oppfordrer bloggleserne til å bruke sommeren til å komme nærmere Jesus!