Søndag 26.februar arrangerte Sambandet supersøndag med aking ned Svesterlia i Saksumdal. Tidligere har akedagen foregått forbi Sveum i Auggedal, se bilder fra 2011 her og bilder fra 2010 her. Denne gangen prøvde vi altså en annen akebakke, og det var morsomt å teste snowracere, spark, akebrett og rattkjelker på et nytt sted.
Det var to traktorer med hengere som fraktet unge og gamle samt deres kjøredoninger opp fra dalbunnen i Saksumdal og oppover Sveseterlia, til Amerikaveien. Dette bildet er tatt fra en av tilhengerne; nå er vi nesten oppe!
Vel framme gikk alle ned fra traktortilhengerne og satte utfor bakken mens andre så etter kjelken sin eller ventet til de tøffeste racerne hadde dratt avgårde.
Klar, ferdig, kjør!
Det var en god blanding av folk som deltok på akedagen. Nærmere 50 personer deltok totalt. Her er jentene klar for en ny tur ned bakken.
Denne dama var en av de tøffeste bak rattet - hun kom kjapt ned!
Her er folk og kjelker på god vei ned Sveseterlia mens andre venter på å få sette utfor.
Traktorene snudde i dalbunnen, og her har de lastet opp folk og kjelker, klare til å kjøre opp en tur til. I første omgang kjørte vi tre turer før det var tid for å samles til neste post på programmet.
Etter å ha akt samlet vi oss nedenfor Rindal til grilling og andakt.
Det var godt å få litt varm mat i kroppen.
En god gjeng har satt seg og gjort seg klare til uteandakten. Svanhild Madsen var taler denne gangen, og hun illustrerte andakten med rollespill underveis - takk til alle som bidro i ulike roller.
Svanhild fortalte oss om Guds åpne hånd, hans hender er alltid åpne mot oss.
Man kan gjøre mye rart med hendene, og på hendene våre så har de fleste fem fingre.
Tommelen - du kan ta tommelen din opp i været, og det gjør Gud når det gjelder oss også. I 2.Mosebok, kapittel 3 kan vi lese om da Gud talte til Moses fra en tornebusk. Gud sier til Moses at han skal føre folket hans, isralittene, ut av Egypt. Moses sa til Gud: «Hvem er jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?», jf. vers 11. Moses fant på unnskyldninger for at han ikke kunne klare det Gud hadde bedt ham om. På samme måte finner vi selv på unnskyldninger overfor hverandre og Gud nå - vi synes ikke vi er gode nok for hverandre eller for Gud. I Matteus-evangeliet kapittel 19, vers 19 så står det at du skal elske din neste som deg selv. Det betyr at vi må synes godt om oss selv. Gud ser våre styrker og svakheter, og han vet hva vi kan klare. Samtidig må vi lære å lytte til hverandres tilbakemeldinger - ikke tolk det noen sier til deg som noe negativt, men hør etter hva det er de egentlig sier. I Høysangen kapittel 4, vers 7 så står det "Alt hos deg er vakkert, min elskede, du er uten feil". Gud har tommelen opp for oss, det betyr at vi er bra.
Pekefingeren - Gud viser oss veien. Vi mennesker er flinke til å bekymre oss, vi har problemer og er ofte oppe i situasjoner hvor vi lurer på hva vi skal gjøre. I Salmenes bok, kapittel 119, vers 105 så står det at "Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti". Guds ord er å finne i Bibelen, og Bibelen er en levende bok.Der kan vi lese om hvordan Jesus taklet de problemene han kom opp i, eller hvordan Gud viste andre mennesker veien gjennom deres problemer og nød. Vi kan også be til Gud, han svarer og viser oss veien. Det er ikke sikkert Gud svarer på bønnene våre slik vi hadde tenkt, han svarer på forskjellige måter.
Langfingeren - Gud beskytter oss mot det onde. I boken om Daniel, kapittel 6, kan vi lese om Daniel i løvehulen. Riksrådene, guvernørene andre mektige på den tiden hadde blitt enige om at kongen burde utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn ham skulle kastes i løvehulen. Daniel brøt forordningen og bad til Gud tre ganger om dagen. Selv om kongen ikke ville sende Daniel i løvehulen, endte det med at han motvillig måtte gjøre det. I vers 20-24 står det videre at: " Tidlig om morgenen, ved soloppgang, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge deg fra løvene?» Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen! Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.» Da ble kongen svært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud". På samme måte som Gud beskyttet Daniel i løvehulen vil han beskytte oss mot det onde i dag. Jesus har selv sagt at han skal beskytte oss. I Matteus-evangeliet, kap.28, vers 20 sier han nemlig "Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende".
Ringfingeren - Gud er trofast. I Lukas-evangeliet kap.15, vers 11-32 kan vi lese lignelsen om sønnen som kom hjem.
"Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.Dermed brøt han opp og dro hjem til faren. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.Og så begynte festen og gleden".
Det er ingenting vi mennesker gjør kan føre til at Gud elsker oss mindre. Han flyttet inn i hjertet vårt da vi ble kristne, og han vil ikke forlate oss, han vil være trofast mot oss. I 5. Mosebok, kap.1, vers 29 står det da også at "Da sa jeg til dere: «La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem! Herren deres Gud går foran dere, og han vil kjempe for dere, slik dere med egne øyne så at han gjorde i Egypt og siden i ørkenen".
Lillefingeren - vi har en god venn som alltid er der. Lillefingeren er ikke sterk alene, når den skal gjøre noe må vi ofte hjelpe til med flere fingre. På samme måte er ikke vi som enkeltmennesker sterke alene, men vi blir sterke fordi vi har med oss Jesus.
I Matteus-evangeliet kap. 14, vers 22-33 kan vi lese om da Jesus gikk på vannet og viste seg for disiplene i uværet. Jesus sier at de ikke skal være redde. "Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»", jf. vers 28-33. Mennesker kan tvile og være svake, men Gud er allmektig og sterk. Han er en god venn som alltid vil være der.
Felles sang.
Gud står med en åpen hånd vendt mot oss, han vil at vi skal gripe fatt i den. Han er knyttet til oss, bor i hjertet vårt, vil vise oss veien gjennom livet og aldri forlate oss.
Familiekoret opptrådte med ei regle og et par sanger.
Etter andakta var det flere som ville ta en siste tur ned Sveseterlia på kjelke.
Vi vil takke alle som bidro til at akedagen ble en flott dag, og vi vil også takke Gud for at han var til stede under arrangementet. Vi vil takke Gud for alle løftene du har gitt oss i Bibelen, og for at du aldri forlater oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar