Disippelen Tomas - tvileren

Torsdag 16.februar hadde Voks møte om disippelen Tomas på Lillehammer Misjonshus.

Tomas, en av Jesu sine 12 disipler, fikk tilnavnet tvileren fordi han hadde vanskeligheter med å tro de andre disiplene når de hadde sett den oppstandne Jesus.

I evangeliet etter Johannes, kapittel 20, vers 19-25 kan vi lese om Tomas:

"Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.» Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»"

Handlingen i denne bibelteksten foregår etter at Jesus hadde blitt korsfestet. Etter at Jesus var død, så var disiplene redde, så de holdt seg skjult. Når Jesus dukker opp på skjulestedet deres, så ser de ham, de tror det er ham og de blir glade. Det er ikke rart de blir glade - det er ikke hver dag noen står opp fra de døde. I teksten står det ikke beskrevet hvor Tomas var når Jesus viste seg - kanskje gjemte han seg et annet sted eller kanskje han ikke gjemte seg slik som de andre gjorde, det vet vi ikke.

Hvem var egentlig Tomas?

Tomas er nevnt noen få ganger i Bibelen, og da oftest i sammenheng med flere. Det innebærer at han ikke var noen betydningsfull disippel med lederposisjon. Jesus plukket ofte ut et par-tre disipler som skulle få lov til å være med ham. Det var ofte Johannes, Peter og kanskje Jakob. Tomas var ikke en av dem, men han var en av mange, slik som de fleste av oss.

I evangeliet etter Johannes kapittel 11, vers 11-16 kan vi lese en annen tekst hvor Tomas nevnes:

"Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet, men jeg går og vekker ham.» Da sa disiplene: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.» Jesus hadde talt om hans død, men de trodde han hadde talt om vanlig søvn. Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død. Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.» Tomas, han som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham.»"

I denne teksten misforstår Tomas Jesus. Det virker som om Tomas trodde at Jesus var på vei til sin egen død da de var på vei for å vekke opp Lasarus. Tomas sier da at han er villig til å følge med Jesus i døden, koste hva det koste vil.

Tomas nevnes også i en tredje tekst i Johannesevangeliet, jf. kap. 14, vers 1-7:

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.» Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»"

I denne teksten ser vi at Tomas blir usikker på det Jesus sier. Han vil vite hvor Jesus skal gå slik at han også kan ta følge. Tomas vil leve nær Jesus, og følge ham. Da Jesus blir tatt til fange i Getsemane, så flykter imidlertid Tomas, akkurat som de andre disiplene.

Vender vi tilbake til den første bibelteksten nevnt i dette innlegget, den som står i Johannesevangeliet kapittel 20, vers 19-25, så ser vi at Tomas er skeptisk til vennenes vitnesbyrd om at de har sett Jesus oppstått fra graven. Tomas var skeptisk med god grunn; hvordan kunne de være sikre på at det var Jesus? Disiplene var i sorg, de hadde mistet en god venn og læremester som de hadde fulgt i flere år. De var i ubalanse, og man kan godt se for seg at de kunne ha sett syner og trodd at de var sanne. Tomas skepsis krevde å kjenne på Jesus. Han måtte forsikre seg om at det var den riktige Jesus, han med naglemerker og sår i siden. Tomas ville ikke la seg bedra av noen som gav seg ut for å være Jesus, han ville være sikker. Dette var også noe som Jesus hadde forkynt til disiplene. Før han døde hadde han advart mot falske Messias-skikkelser og mennesker som skulle lære usant om ham, se blant annet Markusevangeliet kap. 13, vers 21-23 og Matteusevangeliet kap. 7, vers 21-23.

I vår tid er det også uenighet om hvem Jesus var. For ikke å la oss bedra må vi spørre; hva slags Jesus er det tale om? Er det Bibelens Jesus, han som ble korsfestet for våre synder, han som døde og stod opp igjen, som det tales om? For ikke å la oss bli ført på avveie bør vi utstyre oss med en viss skepsis slik som disippelen Tomas. I møte med forskjellig forkynnelse og lære må vi spørre; Hvilken plass får Jesu død og oppstandelse i det som forkynnes? Er det selve hovedsaken og læres det som er rett om denne saken? Vi skal ikke ta all forkynnelse for god fisk i dag.

Mange personer i dag har ikke tatt noe standpunkt hva angår Jesus - de er ikke hedninger, men de tar allikevel ikke noe konkret standpunkt, de tviler. De har en fot på hver side av kristentroen, men holder Gud på kontrollert avstand. Hva gjør så Tomas med sin tvil? Jo, han oppsøker det stedet hvor det er sannsynlig at han vil møte Jesus.

Det står i Johannesevangeliet kap. 20, vers 26-29 at: "Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»"

Her får Tomas oppleve det han ville, og han kjenner igjen Jesus. Tomas kaller Jesus for en Herre og Gud, han forstår at han som døde på korset er mye mer enn et menneske. Han var og er Gud selv.

Jesu kan gi enkeltkristne spesielle opplevelser, men dette er ikke noe vi kan få Gud til å gjøre ved hjelp av spesielle metoder. Dette er heller ikke avhengig av noen sterk tro. i Dette tilfellet så Gud at Tomas slet og var hjelpeløs, og han skjønte hva han trengte. For mange kristne i dag så betyr opplevelsene mye. Man kan gå på kurs og seminar for å oppleve Jesus. Vi må imidlertid passe oss for å bli mer opptatt av selve opplevelsene enn av Jesus selv. Det går an å være en kristen uten å ha opplevd underlige ting. Det som avgjør ditt forhold til Jesus og frelsen din, er ditt forhold til Bibelens ord om Jesus, ikke spesielle opplevelser og erfaringer. Følelsene og opplevelsene våre kan dessuten endres raskt. Det Jesus har gjort for oss endrer seg ikke. Vi kan tro på ham selv om følelsene våre varierer, vi kan tufte vår tro på ham.

Tomas, "tvileren", tar ikke alt for god fisk, han har en sunn skepsis. Det skal vi også ha, men vi kan også lære av tomas at vi ikke skal slå oss til ro med tvilen. Tomas oppsøkte steder hvor det kunne forventes at Jesus ville komme, og han fikk kjenne på naglemerkene og konstatere at det var den rette Jesus, han som var blitt korsfestet. Overfor Gud vitner disse merkene om at Jesus har gjort opp alle våre synder. Det finnes ingen grunn til anklage og dom mer. Gud er fornøyd, og frikjenner enhver som tror på Jesus sin frelser.

Vi kan ikke se Jesus sine naglemerker eller få kjenne på dem, men vi kan velge å tro på hans ord. Det er også lov til å tvile. Det er lov til å si til seg selv, til Gud eller til andre at man tviler. Tvilen kan sågar utfordre troen da man i slike situasjoner ofte vil holde seg enda nærmere "beviset", Jesus, ved å lese i Bibelen, være i et kristent fellesskap eller være sammen med kristne venner.

Jesus snur ikke ryggen til oss, selv om vi tviler på ham, heldigvis. Det gir håp for oss alle. Jesus viste deg til Tomas åtte dager etter at han hadde vist seg for de andre disiplene, og han vil heller ikke vende ryggen til deg. Han ønsker å vise seg for deg, for eksempel gjennom Bibelen, et vitnesbyrd, en sang, en venn osv. Noen ganger gjør han også noe ekstraordinært og lar oss kjenne sårene han har i siden, men de spesielle opplevelsene er ikke det viktigste.

Det er ikke størrelsen på troen det kommer an på, men hvem vi tror på. En liten tro på en stor Gud, gir evig liv.

Johannesevangeliet, kap. 20, vers 29: "Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»".

På neste møte i Voks, torsdag 1.mars, så skal vi høre om Hanna. Om du har lyst til å lære henne bedre å kjenne, så ta gjerne turen til Lillehammer misjonshus kl. 19.00. Det blir kveldsmat etter andakten/bibeltimen.

DU er hjertelig velkommen!