Gideon - en djerv kriger

2. februar 2012 ble vårens andre møte i Voks avholdt. Andakten for kvelden hadde temaet "Gideon - en djerv kriger" og er basert på det som står i Dommerne, kapittel 6-8, i det Gamle testamentet.

Dommerne omhandler en tid hvor man ikke hadde noen felles ledelse, det er en frafallstid. Midjanittene herjer og isralittene har det vanskelig. Fra tid til annen er det noen ledere som står fram og kjemper mot ytre fiender og indre avgudsdyrkelse. En av dem er Gideon.

Dommerne 6, vers 1-6: "Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren dem i hendene på midjanittene i sju år. Midjanittene beholdt makten over Israel. For å komme unna Midjan laget israelittene seg de tilfluktsstedene som er i fjellene, både huler og fjellborger. Hver gang israelittene hadde sådd, kom midjanittene og amalekittene og folkene fra øst og gikk til angrep på dem. De slo leir midt imot israelittene og ødela avlingen i landet helt bort til
Gaza. De lot det ikke bli noe igjen å leve av i Israel, ikke en sau eller en okse eller et esel. For de kom med buskap og telt som svermer av gresshopper. Det var ikke tall på dem og kamelene deres. De kom for å ødelegge landet. Israel ble helt utarmet av midjanittene, og israelittene ropte
til Herren".

Dette bibelsitatet skildrer situasjonen før Gideon kom. Først når alt dette hadde skjedd, så ropte isralittene til Herren. Også i dag er det mange som kun tillkaller Gud i motgangstider. Det finnes også tall på at det er flest som omvender seg til kristen tro i motgangstider. I Kina, hvor de har et strengt regime og folket undertrykkes, er det flere kristne enn i noe annet land. I overflodssamfunnet Norge har vi en kristen statskirke, men stadig færre bekjenner seg til kristendommen og har en personlig tro.

Gud velger seg ut Gideon og sender en engel for å prate med ham. Når engelen kommer er Gideon opptatt med å treske kornet i vinpressen. Treskingen skjedde vanligvis under åpen himmel, på treskeplassen. En kunne treske kornet ved at en slo ut aksene med en kjepp, men vanligvis brukte en okser eller esler som frigjorde kornet ved å gå over aksene gjentatte ganger. En vinpresse var en firkanet eller sirkelformet grop, hogd ut i fjellet. Det var der druene ble knust. Pressen bestod av to eller flere beholdere hogd ut i fjellet. I den øvre beholderen ble druene tråkket med føttene, saften rant da ned i den nederst beholderen. Hvis misjanittene hadde sett at Gideon tresket korn, ville de ha kommet og tatt det. Når treskingen foregikk i vinpressen sier det mye om hvilken fortvilet situasjon folket var i.

Vi leser videre i Dommerne, kapittel 6, vers 12-24:"Da viste Herrens engel seg for ham og sa til ham: « Herren er med deg, du djerve kriger.»Gideon svarte ham: «Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor blir det av alle hans under, de som fedrene våre fortalte oss om? De sa at det var Herren som brakte oss opp fra Egypt. Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midjanittene.» Herren vendte seg til ham og sa: «Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!»Gideon sa til ham: «Hør, Herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»Da sa Herren til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene, alle som en.»Og han sa til ham: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som snakker med meg. Gå ikke herfra før jeg kommer tilbake! Jeg skal hente en offergave og sette den fram for deg.» Han svarte: «Jeg blir her til du kommer tilbake.» Gideon gikk og gjorde i stand et geitekje, så tok han en efa mel og bakte usyret brød. Kjøttet la han i en kurv, og suppen helte han i en krukke. Så bar han det ut under eiketreet og satte det fram for ham. Da sa Guds engel til ham: «Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg det på klippen her og hell suppen over!» Han gjorde det.Så rakte Herrens engel fram spissen av staven som han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og de usyrede brødene. Da slo ild opp fra berget og fortærte kjøttet og brødet. Og Herrens engel ble borte for øynene på ham. Da forsto Gideon at det var Herrens engel. Gideon ropte: «Ve meg, min Gud og Herre! Jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!»Men Herren sa til ham: «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.»Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det « Herren er fred». Den dag i dag står det i Ofra, som tilhører Abieser-slekten".

Dette er Gideons kallsopplevelse. Noen blir kalt av Gud på en ekstraordinær måte. Det hendte med Moses (se 2. Mosebok vers 3), Jeremia (se Jeremia kap. 1) og disiplene (f.eks Matteus ka. 4, vers 18-21). Manasse var en av sønnene til Josef som ble fraktet til Egypt som slave. Ut fra det Gideon sier om at hans slekt er den svakeste, så ser vi at ætten hans ikke stod høyt i samfunnet på den tida. Allikevel kaller Gud på ham. Til Gideon sies det at han skal gå av sted så sterk som han er, altså verken sterkere eller svakere. Gud vet hvem han kaller, han vet hva Gideon kan og ikke kan. Gud vil ha villigheten hans, men resten tar han ansvaret for. Slik er det også med oss. Mange blir kalt, men det er mange av oss som har unnskyldninger når de får kallet.

Gud gav deretter Gideon to oppgaver.

Den første kan vi lese om i Dommerne, kap. 6, vers 25-26: ”Samme natt sa Herren til Gideon: «Ta ungoksen som din far eier, og den andre oksen, den som er sju år gammel! Riv ned din fars Baal-alter og hugg ned Asjera-stolpen som står ved siden av. Så skal du på fastsatt måte bygge et alter for Herren din Gud på toppen av denne festningen. Ta den andre oksen og bær den fram som brennoffer; bruk veden fra Asjera-stolpen som du har hugget ned.»”

Den første oppgaven utførte Gideon om natta sammen med 10 tjenere. Morgenen etter fant folket ut hva som hadde hendt, og de formanet faren til Gideon, Josaj, om å drepe sin sønn. Josaj tar imidlertid sønnen i forsvar og sier «Vil dere stride for Baal? Vil dere hjelpe ham? Den som strider for ham, skal dø før morgenen gryr. Dersom han er gud, så la ham stride for seg selv mot den som har revet ned alteret hans», jf. kap. 6, vers 31.

Det andre oppdraget leste vi ovenfor, det var å berge Israel ut av hendene på midjanittene. Gideon samler en hær på 32.000 mann, men er usikker og ber Gud om bevis for a det er han som står bak. Det har han egentlig alt fått da Herren tente offeret under kallsopplevelsen. Likevel er tvilen der, og Gideon ber Gud gjøre umulige ting. Tenk hvor tunglærte vi mennesker er. Gang på gang får vi bønnesvar, men allikevel kan vi begynne å tvile, være redde og usikre på Guds eksistens. Det er enda godt at Gud er tålmodig med oss.

Gideon skjønte nok at han utfordret Guds tålmodighet for han sa ”La ikke vreden flamme opp mot meg om jeg taler enda en gang”, jf. vers 39. Guds tydelige svar på Gideons henvendelser i Dommerne, kap.6, vers 36-40 er nok mer unntaket enn regelen. Vi kan nok ikke bruke de metodene som metode når vi ønsker å finne ut av hva som er Guds vilje.

Midjanittene og amalekittene hadde kommet over Jordan med sine 135.000 soldater. Gideon hadde bare klart å samle 32.000 soldater. Selv om det i utgangspunktet er rått parti, kjenner Gud folket sitt og vet de vil ta æren selv om de er for mange soldater. Etter to utvelgelser, som man kan lese om i Dommerne kap. 7, vers 1-8, så står Gideon tilbake med en hær på 300 soldater. Gud vet Gideon er redd og gir ham enda et tegn; han lar ham høre to av midjanittenes samtale om en drøm. De tolker drømmen til Gideons fordel.

Gideon deler så sin hær i tre grupper. Utstyrt med en fakkel gjemt i en krukke og et signalhorn, omringer de fiendenes leir. På signal fra Gideon knuser de krukkene og blåser i hornene. I kaoset som oppstår ”gjorde Herren det slik at alle i leiren løftet sverd mot hverandre”, jf. vers 22. 120.000 mennnesker av fiendenes hær ble drept.

Etter at Gideon vant ville folket gjøre ham til konge, ”Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke herske over dere. Sønnen min skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere», jf. Dommerne kap. 8, vers 23. Han skjønte nok at han bare var et redskap for Gud.

Etter at Gideon var død, kan vi lese følgende i Dommerne kap. 8, vers 33-35: ” Da Gideon var død, begynte israelittene igjen å drive hor med Baal-gudene. De gjorde Baal-Berit til sin gud. Israelittene tenkte ikke på Herren sin Gud, som hadde berget dem fra alle fiender omkring dem. De viste ingen troskap mot Gideon, mot Jerubbaal og hans hus, på tross av alt det gode han hadde gjort for Israel”.
Det står skrevet i Romerne kap. 15, vers 4 at ” Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir”.

Hva kan si så lære av historien om Gideon?

Gideon var glad i sølv og gull, og noe herskesyk. Han var usikker og trengte bekreftelser fra Gud, men trekkes allikevel frem i positiv forstand i Hebreernes brev. Vi kan også lære mye av historien om ham.

• Herrens kamp skal føres med de våpnene han gir, jf. Efeserne kap. 6, vers 11-17.
• Det viktigste er ikke hvor mange vi har på laget, men hvem vi har på laget. Er Jesus med på laget, så er det vinnerlaget uansett. Gud kan bruke få, og han kan velsigne.
• Gud kaller uavhengig av hvordan vi føler oss, jf. Korinterne kap 1, vers 27. Vi må tørre å tro på det Gud forteller oss. Mennesket ser på det ytre, men Gud ser det indre i mennesket.

Gideon-bevegelsen er representert i 194 land og har trykket og levert Bibelen gratis på mer enn 80 ulike språk. Sør Sudan er land nr. 194 som får Bibelen på sitt språk. Bevegelsen arbeider med å spre ordet, og har blant annet laget egne utgaver av Bibelen for hotell, militæret, sykepleiere, pleiehjem osv. Hele arbeidet er basert på frivillig innsats.

Kjære Gud, hjelp oss å lære. Minn oss på hvem du er igjen og igjen. La oss bli som Gideon som går når du kaller. Vi trenger bekreftelser på din vilje. Gi oss særbehandling når vi har behov for det, lær oss å bære din rustning. Led alle til ditt ord, og vi vil også gå i forbønn for Gideon-bevegelsen og deres oppgave. I Jesu navn, amen.