Hvordan forholde seg til jødene? Hvorfor er de viktige for oss som tror på Jesus?

Torsdag 12. april hadde Voks besøk av Gunhild Hesselberg Lorentzen. Hun er leder i "Return to sender", barne- og ungdomsorganisasjonen i Israelmisjonen. Organisasjonen arbeider med å gi evangeliet tilbake til de vi fikk det fra, nemlig jødene, samt øvrig fred- og forsoningsarbeid. Årsaken til at Lorentzen kom på besøk var at flere av medlemmene i Voks hadde ytret ønske om å lære mer om Israel og jødene, både når det gjaldt det historiske perspektivet og det som står i Bibelen.

Temaet for kvelden var "Hvordan forholde seg til jødene? Hvorfor er de viktige for oss som tror på Jesus?".

Innledningsvis ble definisjonen av ordet "Israel" presentert. Ordet har i hovedsak to betydninger. For det første er det et fysisk land. For det andre er Israel et folk. Det er i den sistnevnte betydningen ordet blir mest brukt i Bibelen.

Kort historie

Jesus og disiplene var jøder. Den første kristne menigheten bestod også av jøder. De som delte budskapet med oss hedninger var også jøder. Mange hedninger kom til tro og de ble snart i majoritet –jødene ble tidlig usynlig som en del av kirken. Etterhvert ble også jødene diskriminert og forfulgt, kirkens forhold til jøder var ikke godt. På 1800-tallet begynte man å evangelisere for jødene. På 1900 tallet  skjedde det 3 viktige begivenheter som preget og preger kristnes holdninger til Israel.

Det var;

1) Holocaust. Tragedien som skjedde ved forsøk på jødeutryddelsene under 2. verdenskrig var med på å få folk til å tenke nytt i forhold til jødene.

2) Det vokste frem en messiansk bevegelse som holdt fast på sin jødiske identitet.

Tidligere har det blitt hevdet at det finnes to veier til frelsen. Den ene veien er den jødene har, og den andre veien er frelse gjennom Jesus. Under 0,5 % av alle jøder tror på Jesus i dag. Å være en jesustroende jøde kan bety at man blir skjøvet ut av samfunnet. Allikevel har det altså vokst frem en messiansk bevegelse som altså var Jesustroende.

3) Opprettelsen av staten Israel.

Det har skjedd mye i området rundt Israel etter opprettelsen av den nye staten.

11.   Det jødiske folk og evangeliet

Israel er Guds utvalgte folk


•   5 Mos 7,6; ”For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk”  jf. Joel 3,7.
•   Rom. 11.29 “Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse”

Jesus Kristus er den som profetiene peker frem mot

•   Luk 24,25– 27. 44 – 49.
•  Luk vers 27: ” Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham I alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene”.
•   Joh. 5.39 “De vitner om meg” (Joh 5,39).
• 2. kor. 1.20 “For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham”. Jesus er altså Messias.

Jesus er Israels Messias

• Matt 15,24 (den kananeiske kvinnen): “Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene I Israels hus” .  Her er Jesus tydelig på at han var sendt til jødene.
• Disiplene sendte han også ut til “de bortkomne sauene i Israels folk”, jf. Matt 10,6. Så lenge Jesus var på jorda så var han altså til for jødene.

Det finnes ingen annen vei til frelse enn Jesus Kristus

• Jesus sier i Joh. 14.6 at “Ingen kommer til Faderen uten ved meg”. Dette er absolutt, det er ikke nevnt noen unntak. Det betyr at det ikke finnes en egen vei til frelse for jødene. Også for dem går frelsen via troen på Jesus Kristus.
• Apg. 4.12 “Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved”. Det er bare én vei som gjelder for å få frelse, og den gjelder for alle mennesker inkludert jøder.

Hedningene får også del i Israels velsignelse

• 1 Mos 12,3; “Jeg vil velsigne dem som velsigner deg og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes. (jmf. Jes 42,6; 49,6).
•  Ef.  3.2-6 (jf. 2.11-22)
• Ef vers 3.6: “at hedninger har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet”. 

    Jøder og hedninger (ikke jøder) skal altså ikke lenger være adskilt, de skal være et fellesskap.

Evangeliet er for jøde først

• Rom 1.16 “For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker”. 
•  Rom 11,13 - 14.”Jeg sier dette til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt, i håp om å kunne egge mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem”.

22. Det jødiske folk og kirken

Hedningene blir innlemmet i Guds folk

• 1 Mos 12,3: ” Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»”
•  Gal 4,4: ” Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven”.
•  Joh.1.1.: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot han”.
• Matt 15.24 “de bortkomne sauene i Israels folk”
• Matt. 28.18 – 20: “ Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»”
•  Apg 10, 11  og 15.

Kirken består av både jøder og ikke jøder

• Vi er en Guds familie sammen med jesustroende jøder.
•  Ef 2.12: ”Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten I Israel, uten del I paktene og løftene, ja, uten håp og uten Gud I verden”.
• Ef. 2.19: ”Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie”.
• Ef. 2.16: ”I en kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet”.
• Jes 49.6: ”han sier: «Det er for lite at du er min tjener  som skal gjenreise Jakobs stammer  og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende.»
• Sml. også  Apg. 1.8, Sak.8.20-23 og Sef. 3.9ff.

Skal jøder oppgi sin jødiske identitet når de kommer til tro på Jesus?


•  Kor 9.20 – 21: ” For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven”.
• Gal 2,11ff: ”Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot rett opp i ansiktet, for oppførselen hans avslørte ham. Før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med de hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg unna, for han var redd de omskårne. På samme måte hyklet de andre jødekristne, så til og med Barnabas ble revet med i hykleriet deres. Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte det: «Når du som er jøde, ikke lever som en jøde, men som en hedning, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?» Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt. Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger. Men hvis også vi jøder blir stående som syndere når vi vil bli rettferdige i Kristus, er ikke Kristus da blitt en tjener for synden? Slett ikke! For hvis jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da fremstår jeg som lovbryter. Ved loven døde jeg bort fra loven, så jeg kan leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte”.

Hedningekristen dominans har ført til fornektelse av kirkens jødiske røtter. Kjernen i Guds folk er jesustroende jøder. Alle lignelser som Jesus bruker i Bibelen er tatt fra hverdagen til Jesus som jøde. Jødene forstår disse lignelsene, de har en dybdeforståelse som vi ikke nødvendigvis har.

Vi hedningekristne, altså vi som ikke er jesustroende jøder, er ogsåinnlemmet i Guds familie gjennom Jesus. Både jøder og hedninger blir rettferdige ved tro på Jesus. Vi hedningekristne må imidlertid skjønne det jødiske for å forstå Bibelen i sin helhet.  Messianske menigheter er en viktig påminnelse om den plass Jesus-troende jøder har i kirken.

33.  Det jødiske folk og landet

Gud oppfylte sitt løfte om landet

•  1 Mos 12,1–3.7
• 5 Mos 27–28; Josva 8,30ff.
• 3 Mos 25,23b “For landet er mitt, og dere er fremmede og gjester hos meg.
•   2 Kong 17; 2 Kong 25

      Gud lovet Abraham at han skulle få en stor ætt og at han skulle få det landet som Gud gav ham. Josva førte folket inn i det lovede land. Folket vendte seg imidlertid imot Guds bud. Det er Guds land de er gitt, og de er bare på besøk der. Jødene har blitt spredt over hele verden (diasporaen) som følge av at de ikke har holdt Guds ord.

Jødene har alltid hatt forventninger knyttet til landet

• Bønn om at Gud må “samle våre landflyktige, samle oss fra jordens fire hjørner”. Likeså har man bedt om å få leve fritt i landet under Guds herredømme.
• “Atten-bønnen“ Innsett dommere for oss slik det engang var, og rådgivere slik det var i begynnelsen. La trengsel og sorg være langt fra oss. Hersk over oss, du alene, Herre, i troskap og barmhjertighet” .

I det nye testamente får landløftet en utvidet betydning

•  Rom 4,13: “For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro” (jf. Matt 5,5).
•  Dette svarer til løftene om at vi som tror skal oppleve fellesskapet med Gud på en ny jord (Åp 21).
• Luk 21,24: “De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende.”
•  Tolkninger:
• 1: Hedningenes herredømme i Jerusalem skal avløses av et nytt, jødisk herredømme.
• 2: Hedningenes tid avløses av Guds rikes tid (jf. Dan 7)

Hvordan man enn stiller seg til dette, kan vi fastholde to tanker.

1.  Hovedlinjen i Det nye testamente er å oppfatte landløftet som et universelt løfte som skal virkeliggjøres for hele Guds menighet på den nye jord.
2. Det finnes ingen nytestamentlig tekst som direkte opphever landløftet til Israel. Det nye testamente utelukker altså ikke at det fortsatt kan være en frelseshistorisk forbindelse mellom Israels folk og Israels land.

Profetiene taler om noe større enn opprettelsen av staten Israel

·         Jer 31,31-34; Esek 11,17-20 folket skal leve under Guds herredømme og følge hans vilje.

·         Et teokrati – en stat ledet av Gud.

·         Jes 45,1ff).

·         Jødene har en historisk rett til å bo i Israels land. Jødene stammer derfra og sterke etiske og folkerettslige hensyn taler for at det er legitimt at de bor der.

Det var et under at staten Israel ble opprettet og det er et under at den fortsatt består. Israel er nå en demokratisk og sekulær stat.  

Israels frelse er imidlertid langt viktigere enn Israels land

·         Rom 10.1: “Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg og ber til Gud at de (jødene) må bli frelst”

Dette viser at vi må forstå den jødiske konteksten for å kunne forstå det vi leser om i evangeliet.

Så hvordan skal vi forholde oss til jødene? Jo, vi skal elske dem. Måten vi kan gjøre det på er å gi dem det beste vi har, nemlig Jesus. Det er vår tur til å gi evangeliet tilbake. Det står i Bibelen at jødene har førsteretten på evangeliet, jf. ovenfor. Evangeliet snakker om forsoning – både forsoning med Gud og forsoning med mennesker. Vi må også ha tro på en forsoning i området rundt Israel. Tro forener mennesker – både jøder og arabere trenger Jesus. I Matteus evangeliet kap. 5, vers står det ” Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden”. Vi må bidra til å skape fred. Ønsker vi noe godt for jødene, skal vi også ønske noe godt for palestinerne. Folkene må forenes med hverandre, og det er noe som vi har fått i oppgave å være med å bidra til i vår tid.