Håpet - Gud er på begge sider av dødens grense

På Allehelgensdag var det Sambandsmøte på Misjonshuset i Lillehammer. Det var Arne Svilosen som talte til oss denne kvelden. Nedenfor følger et sammendrag av hans tale.

Høsten er en del av livets årstider, og at vi aldri vet når den perioden i livet vårt er. Uansett om vi er unge, middelaldrende eller gamle vet vi ikke når vi lever i livets høst. Det er godt vi har årstider. Personer som kommer utenlands fra og gjerne bare er vant til tørke eller regntid setter pris på årstidene vi har i Norge - de blir enda sikrere på at Gud er til etter å ha gått gjennom årstidene her i nord. For en forunderlig opplevelse å se, for første gang, at under en meter snø og frossen jord, finnes nytt liv, ny grøde, nytt håp. 

I vårsalmen "No livnar det i lundar", skriver Elias Blix:

Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.

Håpet ligger dypt gjemt i den kristne tro. I dag er det allehelgensdag. Helgener er noe vi ofte forbinder med den katolske kirke, katolikkene tilber en rekke helgener  Det går gjerne noen hundre år fra noen lever til han eller hun blir opphøyd som helgen. For meg kan også vanlige folk være helgener. For meg er det særlig to personer som er døde nå som fremstår som helgener; de levde sitt liv nær himmer og jord. De hadde en gudsfrykt, de levde i nøysomhet og gikk stille inn i døden med troen på den oppstandne Jesus. 

Svilosen siterte Liv Nordhaug sitt dikt "Takk Gud, for alle jeg har møtt":

Takk, Gud, for alle jeg har møtt som ledet meg til deg,
for dem som alt før jeg ble født så trofast bad for meg.
Takk, Gud, for alle som har talt til meg om ordet ditt,
som lærte meg om rett og galt og om hva du har gitt.
Jeg takker deg for mor og far, for lærer og for venn
som hjalp meg da jeg trengte svar, så jeg ble trygg igjen.
Takk for de mange jeg fikk se som glade tjente deg.
Takk at de også tok meg med og viste meg din veg.
Så hjelp meg, Gud, å bære frem min arv i liv og ord,
med takk til deg og alle dem som gav meg kurs og spor.

Det er i dette perspektivet denne dagen, allehelgensdagen, har et innhold. Vi er vel kjent med at det er en grenseovergang i dette livet som heter døden. Grensen er så godt bevoktet at ingen slipper unna. Ingen kan gjemme seg. Gud er grenseløs i alt, både liv og kjærlighet, derfor befnner han seg på begge sider av dødens grense. Han har lagt deler av sitt rike i dødens land. I de motsetningsvise livene vi har, er Gud oss nær også her på jorda.

I evangeliet etter Matteus kapittel 5, vers 1-10 står det:

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem: 

«Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige,
for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet,
for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred,
for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
for himmelriket er deres".

Den første forkynnelsen Jesus hadde i de levendes rike var «Vend om, for himmelriket er kommet nær!», jf. Matteusevangeliet kap. 4, vers 17.

Mye av Jesu gjerning skjedde i nordenden av Genesaretsjøen. En av de gangene de var der spurte Jesus disiplene sine et spørsmål, et viktig spørsmål. Vi leser fra Matteusevangeliet kap. 16, vers 13-18:

"Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.»  «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»  Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen".

Denne teksten er interessant. Dette er det eneste svaret Jesus selv har godkjent som går på hvem han er. Man kan spørre seg hva det betyr at Simon Peter er "salig". Å være salig er en nådetilstand knyttet til bekjennelsen av at Jesus Kristus er Guds sønn. For meg er derfor saligprisningene om Jesus som er sitert ovenfor som balsam for sjelen. Saligprisningene taler til oss om trøst - mesteren gir omsorg for oss. Ordene er som milde hender som holder rundt oss.

den som har mistet noen av sine kjære kjenner sorgen som et avgrunnsdyp. Salmene er vekkere - ikke vær ufølsomme og lukk øynene for medmennesker. Jeg var nylig på Sunnvollen sykehus samme med 60 prester. En av dem sendte to barn til utøya på sommerleir, det var kun det ene barnet som kom tilbake i live. Han fortalte om dette på Sunnvollen - det var et privilegium og en sann smerte å få følge med på den reisen han hadde hatt og fortsatt har i sorgens landskap. Han kunne fortelle at det andre året var verre enn det første. I den første fasen etter dødsfallet så har man en sorg, men i den andre fasen har man et savn. Det er savnet som setter inn etter det andre året, og da får man heller ikke så mye oppmerksomhet fra andre lenger. Å sørge og savne er et hardt og slitsomt arbeid- man blir utslitt. Dette er en del av det allehelgensdag handler om. 

Alle kommer til å ha nærkontakt med sorgen en eller annen gang. Sett din lit til Kristus - sørg, men ha håp. Det er et håp, det er en salighet, et rop etter hjelp som høres. Og så sier han at til slutt skal tårene tørkes bort, og døden skal ikke være mer. Dette håpet er det som bærer kristne videre gjennom sorgen. 

Gud har lagt en del av sitt rike på begge sider av dødens grense - en del av himmelriket er her, en annen del er i dødens rike. Tilbake til årsidene - i frossen jord, under en meter snø ligger en spire til liv. I Jerusalem lå en spire til liv som ingen så - verken de som var hans motstandere eller tilhengere. I troen på Jesus Kristus ligger en spire til liv - en tro på håp og oppstandelse som ingen ser.

Tidligere på dagen hadde Svilosen vært i Ringebu stavkirke og hørt sangen "Eg har himmelen over mitt liv" skrevet at Ester Løsnesløkken Myre:

"Sjølv om dagen kan synes så enkel og grå,
eg har himmelen over mitt liv,
Eg høyrer hans røyst,«du skal lyset få sjå»,
eg har himmelen over mitt liv.
Eg har himmelen over mitt liv,
sjølv om tanken min er som eit
«skjelvande siv»,
har eg himmelen over mitt liv. 

Når tvilen og motløysa tynger mitt sinn,
eg har himmelen over mitt liv,
eg fær gå til Guds løfter,der styrke eg finn,
eg har himmelen over mitt liv.
Mitt liv her på jorda skal slutte eingong,
eg har himmelen over mitt liv,
eg Jesus skal møta og englanes song,
skal redde eit «skjelvande siv».
Har du himmelen over ditt liv?"

Tenk å kunne bruk det som en morgenbønn når man våkner og kjenner at kroppen fungerer. Selv om hverdagene våre virker enkle og grå, kanskje flyter over i hverandre, så har vi himmelen over vårt liv.

I Romerne kapittel 14, vers 8 står det:

"Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til".

Vi må aldri glemme at den dypeste og sterkeste strengen i den kristne tro handler om håpet. Veien til himmelen går gjennom Jesus.

Takk for at det er håp knyttet til livet. Takk for nåden og oppstandelsen. Takk for at vi skal kunne si at vi har himmelen over vårt liv. Takk for at du har lagt himmelriket ditt på begge sider av dødens grense.  Takk for at du vil ta i mot oss når livets høst er over.