Rahab - ei kvinne i Jesu ættetavle

Bilde fra Israelsmøte med Heidi på misjonshuset.

24. oktober 2012 var det duket for den tredje bibeltimen på misjonshuset denne høsten. Inger Strangstad holdt timen for oss - temaet var den bibelske personen Rahab som står omtalt i Josva i det gamle testamentet.

For jødene i det føste århundre var ættetavlene viktig. Nå kan det være interessant og spennende å ha ei slektstavle, men på den tida hadde tavla en funksjon. Den viste at en person virkelig var en israelitt  Den identifiserte stammen vedkommende tilhørte og kvalifiserte bestemte jøder for religiøse plikter, for eksempel tempeltjenesten som ble utført av levittene.

I Jesu ætteliste, jf. evangeliet etter Matteus kap. 1, vers 1-16, finnes det fire kvinner:

• Tamar - hun ville vært et godt stoff for Se & Hør. Hennes historie inneholder død, skandale, sex og svik (1. Mosebok kap. 38).
• Rahab - hun var en prostituert (Josva kap. 2 og 6).
• Rut - var ikke jøde, men fra Moab, dvs. en hedning.
• Batseba - Urias hustru som ble gravid med kong Davids barn samtidig som hun var gift med Uria jf. 2. Sam, vers 11).

Alle disse kvinnene er mangelfulle på sine måter, de er hedninger, prostituerte osv. Dette viser oss at Gud sletter ut synder og gir oss en ny start. Hans godhet går ikke bare til Israel. Hedninger i ættelista viser at Guds nåde gjelder alle. Gud plasserer folk inn i en kongelig slekt.

Mannskoret "Mannskapet" sang under Israelsmøtet. 

Josva, kap. 2, vers 1-7:

"Josva, Nuns sønn, sendte i hemmelighet to spioner ut fra Sjittim. Han sa: «Gå og se nærmere på landet og Jeriko!» De gikk da av sted og tok inn i huset til en prostituert kvinne som het Rahab. Der fikk de overnatte.Kongen i Jeriko fikk melding om at det var kommet noen israelitter om natten for å utforske landet.Da sendte han bud til Rahab og sa: «Før ut de mennene som er kommet til deg og har tatt inn i huset ditt! For de er kommet for å utforske hele landet.»Kvinnen skjulte de to mennene og svarte: «Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra. Ved mørkets frembrudd, da byporten skulle stenges, gikk de ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så kan dere ta dem igjen.» Men hun hadde ført dem opp på taket og gjemt dem under linhalmen hun hadde bredt utover der. Kongens menn satte etter dem på veien mot Jordan, ned til vadestedene. Og så snart forfølgerne var kommet ut, ble porten stengt.

Historien om Rahab foregår ca. 1405 f.Kr. På det tidspunktet har Israelsfolket vandret rundt i ørkenen i 40 år. Moses er død og Josva har tatt over som leder. Han får beskjed av Gud om å gjøre seg klar til å innta landet som Gud ville gi israelsfolket. Josva sender i vei to speidere som har som oppdrag i å finne ut hvordan forholdene er i landet. De tar inn hos Rahab, en prostituert.

Rahab løy for de som kom for å lete etter speiderne. Selv om det kanskje var bra i det tilfellet, så er det ingenting i Bibelen som tilsier at løgn er greit. I Ordspråkene kap. 12, vers 22 står det at falske lepper er avskyelig for Herren.

Hva var det som gjorde at Rahab ikke angav mennene? Det var Kongen som spurte, ingen hvem som helst. Kongen ville det beste for landet sitt, det var derfor han spurte. Hvorfor tok Rahab parti med Kongens fiender?

Josva, kap. 2, vers 8-11:

"Før de hadde lagt seg til å sove, kom Rahab opp på taketog sa til dem: «Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, skjelver for dere. For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann og utslettet. Da vi hørte om det, smeltet hjertet vårt bort, og vi mistet motet på grunn av dere. For Herren deres Gud er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede". 

Det som Rahab forteller om her skjedde førti år tidligere, men hun har hørt om det. Rahab, en hedning, har hørt om israelsfolket og hva deres Gud har gjort for dem. Hun nevner to eksempler der israelsfolket har blitt reddet/befridd med et under. Dette har ført til noe mer enn redsel og motløshet, hun har kommet til tro. Egentlig er dette litt av et vitnesbyrd. Rahab har ikke hatt noen bibel eller vært på møte, hun er prostituert. Tenk om ingen hadde fortalt henne om Gud, da er det ikke sikkert hun hadde kommet til tro. Forteller vi videre hva Gud gjør for meg og i mitt liv? Forteller vi Guds mektige gjerninger videre? Det å høre om Guds gjerninger kan faktisk føre folk til tro. Rahabs vitnesbyrd er flott: "For Herren deres Gud er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede". 

Hva som skjer videre med de to mennene kan vi lese i Josva kap. 2, vers 12-24:

"Sverg nå ved Herren at dere vil vise godhet mot min familie, siden jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et troskapstegn på  at dere vil la min far og mor, mine brødre og søstre og alle i deres hus få leve, og berge livet vårt fra døden.» 

Da svarte mennene: «Med vårt eget liv skal vi stå inne for deres liv, så sant du ikke røper planene våre. Når Herren gir oss landet, skal vi vise godhet og troskap mot deg.»
Så firte hun dem ned fra vinduet med et reip, for huset hennes gikk i ett med bymuren, og hun bodde i muren. Hun sa til dem: «Dra opp i fjellet så dere ikke møter forfølgerne deres. Hold dere skjult der i tre dager, til forfølgerne har vendt tilbake. Etterpå kan dere gå dit dere skal.»
Mennene sa til henne: «På ett vilkår er vi forpliktet av den eden du lot oss sverge: Når vi går inn i landet, skal du binde denne røde snoren i vinduet som du firte oss ned fra, og så skal du samle din far og mor, dine brødre og hele familien din her i huset hos deg.  Hvis noen går ut av døren i huset ditt, skal blodet hans komme over hans eget hode, og vi er skyldfri. Men blir det lagt hånd på noen som er med deg i huset, skal blodet hans komme over vårt hode. Og røper du planene våre, er vi løst fra den eden du lot oss sverge.» Hun svarte: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå. 

De dro av sted, og hun bandt den røde snoren i vinduet. Mennene gikk til de kom opp i fjellet. Der ble de i tre dager, til forfølgerne var kommet tilbake. De hadde lett hele veien uten å finne dem. Så ga de to mennene seg på hjemveien. De gikk ned fra fjellet, krysset elven og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham alt som hadde skjedd dem,  og sa til Josva: « Herren har gitt hele landet i våre hender, og alle som bor i landet, skjelver for oss.»"

Rahab ber om et løfte - redd familien min. Alle byer hadde tykke forsvarsmurer på den tiden. Det var ikke uvanlig at det var en dobbel mur, og porten ble alltid stengt hver kveld. Når porten var stengt kom ingen verken inn eller ut.  Josva og folket skal innta byen og det gjør de ved at de går i ett langt tog rundt byen. Hver dag, i 6 dager, går de en runde rundt byen, enda de sikkert ikke skjønte poenget med det. De sier ikke noe, det er kun lyd i hornene som det blåses i mens de går. Her kan vi nok lære noe om utholdenhet alle sammen. Selv ville vi kanskje gitt oss på grunn av feilslått strategi og manglende resultat.

I Josva kap. 6, vers 15-17 og  vers 20 står det videre:

"Den sjuende dagen sto de opp ved daggry og gikk på samme måten rundt byen, sju ganger. Det var bare den dagen de gikk sju ganger rundt byen. Den sjuende gangen prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: «Rop! For Herren har gitt dere byen. Byen og alt som er i den, skal være bannlyst og tilfalle Herren. (...) Folket ropte mens prestene blåste i bukkehornene. Så snart folket hørte lyden av hornene, satte de i et høyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. Så inntok de byen".

Det at mulen ble totalt ødelagt er viktig. Det er ikke israelsfolket som kjemper - det er Gud. Rahab hadde samlet sammen familien sin og der satt de og ventet. Det eneste håpet de hadde var knyttet til en rød snor. Bibelen sier ikke noe om hva som skjedde mens de satt rundt bordet og ventet - hva snakket de om? Tvilte de? Diskuterte de? Situasjonen Rahab og familien var i ligner den situasjonen Israelsfolket som 40 år tidligere satt i Egypt og ventet på dødsengelen var i. De var kun beskyttet av et strøk blod på dørkarmen.

Hva som skjedde videre står i Josva kap. 6, vers 21-26: 

"Alt som var i byen, både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler, slo de med bann og hogg ned med sverd. Til de to mennene som hadde spionert i landet, sa Josva: «Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen. Før henne ut sammen med alle som hører henne til, slik dere har lovet henne med ed.»  Da gikk de unge spionene og førte ut Rahab og hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til. Alle slektningene hennes førte de ut og lot dem få slå seg ned utenfor Israels leir. Men byen og alt som var i den, brente de opp. Bare sølvet og gullet og gjenstandene av kobber og jern la de i skattkammeret i Herrens hus.  Den prostituerte Rahab, hennes familie og alle som hørte henne til, lot Josva leve. Hennes familie bor blant israelittene den dag i dag fordi hun skjulte mennene som Josva hadde sendt for å spionere i Jeriko".

Det går en parallell til Jesu lidelsehistorie. Det er nok ikke tilfeldig at snora var rød. Rød er blodets farge. I Hebreerbrevet kap. 9, vers 12 står det: "Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle og kjøpte oss fri for evig".

Vår situasjon er på mange måter også lik Rahab sin:

• Gud skal en dag dømme oss.
• Vi kan ikke stille med noe selv, men troen på at Jesu sonoffer redder oss, slik blodet fra et lam reddet israelsfolket da dødsengelen gikk gjennom Egypt og slik den røde snora reddet Rahab og hennes familie.

Den røde snora blir for oss et bilde på Jesus - det er hans død og oppstandelse som redder oss.

Hvordan gikk det videre med Rahab?

Hun og hennes familie ble boende blant isralittene. Av Jesu ættetavle ser vi at hun giftet seg med en israelitt; Salma eller Salmon, alt etter hvilken oversettelse som brukes. Hun ble svigermor til Rut og tippoldemor til kong David, og fikk en plass i Jesu ættetavle. 

I det nye testamentet blir Rahab fremholdt som et eksempel for oss, en troshelt, jf. Hebreerne kap. 11, vers 30-31:

"Ved tro falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager. I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra å omkomme sammen med de ulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for å speide ut landet".

Rahab tordte å stå for det hun trodde på. Hun våget å gjøre det rette, selv om det betydde at hun gikk imot sitt land og sitt folk. Nettopp fordi  hun valgte Guds side ble hun imidlertid reddet. Redningen var avhengig av at hun stolte på den røde snoren var godt nok til å at hun skulle bli frelst.

I Hebreerne kapittel 11, vers 1-3 står det følgende:

"Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige".

Å tro er aldri lett, men jo mer vi ser inn i hva skriften sier om den allvitende og allmektige Gud og hva han har gjort i Kristus, desto mer vil troen vokse, og desto mindre betydningsfulle vil denne verdens goder fortone seg.

Kjære Herre, hjelp oss å forstå hvem du er. Rahab visste hvem du var, må hennes vitnesbyrd og bekjennelse bli vår. Takk for at du ikke har lagd noen vanskelige redningsveier - bevar oss alle i troen på deg. De hadde snora og lammets blod, vi har deg, Jesus. Hjelp oss til å hengi oss til og å stole på deg.

"Det beste her i verdener ikke det å eie og ha så mange penger.
Det beste er å leve med Herren hele livet, han gir oss alt vi trenger.
For Herren han er Gud,i himmelen der oppe,på jorden her nede,ja over hele verden.
Det eneste jeg ønsker,det er å følge Jesus på alle mine veier.
Som elsker meg og gir meg den himmelen jeg eier". 

Av Hans Johan Sagrusten.