Sambandsleir på Livoll 24-26.september

Forrige helg var Sambandet Misjonsformaling på leir på Livoll. Livoll ligger i Sør-Fron kommune i Oppland fylke, ca. 9 mil nord for Lillehammer.

Flaggheising klokka 08.55.

Tur med nistespising til tårnet ved Gålå, kjempe fin utsikt ned mot Gålåvatnet.

Noen av leirdeltakerne gikk fra Livoll og opp til tårnet, andre tok bilen fatt slik at turen ble litt kortere. Alle kom imidlertid opp og det var ekstra stas for de minste at det hadde kommet snø.

Nistespising i toppen av tårnet på Gålå.

Melkesjokoladen var høydepunktet for store og små.

Bønnevandring, dette var en av "postene".

Gitartips - lær å spille gitar!

Kakepynting.

Snekring - dette ble til en vugge i løpet av leirhelga.

Felles middag - rømmegrøt.

Kioskutsalg.

Felles lek og moro med bl.a. utlodning og sketsjer.

Minikonsert med de som øvde seg på grep på gitaren tidligere på dagen.

Lørdag kveld var det også senkveld med Elstad hvor leirdeltakerne fikk ta opp spørsmål de lurte på i forbindelse med temaet "Gudstro i møte med livets utfordringer".

Morgengymnastikk - Røris.

Bibeltime med Gunnar Elstad.

Sambandskids.

Sporlek - tegn halen på grisen med skjerf foran øynene!

Sporlek - fyll en beholder med 1/2 liter vann, men det er bare lov å transportere vannet med munnen.

Gunnar Elstad holdt to bibeltimer under leiroppholdet. I den ene tok han utgangspunkt i Ruts bok. Elstad hadde et inntrykk av at kristendommen er en lykkereligion for mange mennesker - det er greit å tro på Gud når livet går på skinner. Hva da med Rut?

Jo, det står i Ruts bok at Noómi var gift og hadde to sønner som også var gift. Etter en tid døde både Noómis mann og hennes to sønner, og hun og to svigerdøtre blir igjen alene. Noómi bestemte seg for å fra hjem til Betlehem og Juda hvor hun og hennes mann hadde bodd tidligere.

Deretter står det i Ruts bok, kapittel 1, vers 7-18:

"Hun drog bort fra det stedet hvor hun hadde bodd, og de to svigerdøtrene fulgte henne. Da de var kommet et stykke på veien hjem til Juda, sa No’omi til sine to svigerdøtre: «Snu nå og dra hjem igjen, hver til sin mors hus! Måtte Herren være trofast mot dere, som dere har vært mot de døde og mot meg! Måtte Herren la dere begge få mann og hjem!» Så kysset hun dem. Da brast de i gråt og sa til henne: «Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.» Men No’omi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere være med meg? Har jeg kanskje ennå sønner i vente som dere kunne få til menn? Snu og dra hjem igjen, mine døtre! Jeg er jo for gammel til å bli gift. Og om jeg tenkte: Jeg har ennå håp, ja, om jeg allerede i natt fikk en mann og så fødte sønner, skulle dere da vente til de ble voksne? Skulle dere stenge dere inne og leve uten menn? Nei, mine døtre! Jeg har inderlig vondt av dere, nå da Herrens hånd har rammet meg så hardt.» Da begynte de å gråte igjen, og Orpa kysset sin svigermor til avskjed. Men Rut ville ikke skilles fra henne. Da sa No’omi: «Du ser din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sin gud. Snu du også, og følg henne!» Men Rut svarte: «Du skal ikke overtale meg til å skille lag med deg og dra hjem igjen. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skiller meg fra deg!» Da No’omi så at hun var fast bestemt på å følge henne, sa hun ikke mer til henne".

Hva var det som fikk Rut til å velge Noómis Gud? Hva stod det i reklameteksten? Leser vi videre i Ruts bok så fremgår det at hjemkomsten til Betlehem ikke var så lykkelig til å begynne med. Noómi visste imidlertid hvem hun trodde på og vi ser at hun har en slags trass i seg; hun tror på Gud, selv om livet går henne i mot og hun har mistet både ektemannen og sønnene sine. Noómi tviler ikke på Guds kraft, selv om de ytre forholdene for henne personlige er triste og dårlige. Det er kanskje dette som gjør at Rut velger å følge Noómi og si at "din Gud er min Gud". Kjære far, gi oss trassen som Noómi hadde og få oss til å stole på deg uansett hvilke ytre forhold vi har rundt oss. Hjelp oss til å sette vår lit til deg ved motgang og på den måten få med oss flere inn i himmelriket slik Noómi gjorde.

Tusen takk for en fin leir og takk til alle som bidro til at leieren skulle bli vellykket! Lillehammer er heldige som har en forsamling hvor fellesskapet står så sterkt og samarbeidet mellom medlemmene er så godt. Vi oppfordrer bloggleserne til å be for at enda flere skal få øynene opp for vår menighet og de aktivitetene vi holder på med.

Neste sambandsmøte er i dag, søndag 3. oktober, på Betel i Rudsbygd. Kaffe, saft og noe å bite i serveres fra kl 17:30, møtet begynner kl 18:30. Ole Kristian Sameien skal holde andakten. Velkommen.