15.januar 2012 var det sambandsmøte på Lillehammer misjonshus. Arne Svilosen var taler for oss denne søndagen. Han startet andakten med å sitere en julesang skrevet av Nikolai Frederik Severin Grundtvig:
"Fortiden er omme. Fremtiden vil komme. Nå i dette
øyeblikk står vi i Guds nåde. Tid vil være omme. Evighet vil komme. Nå i dette
øyeblikk står vi i Guds nåde."
Nikolai Frederik Severin Grundtvig (født 8. september 1783, død 2. september 1872) var en dansk prest, forfatter, filosof, historiker, salmedikter, folkeopplyser og politiker. Faren ville ikke ansette ham fordi han var et sted mellom pietismen og rasjonalismen i sin kristne tro. Grundtvig skrev 493 sanger i løpet av sitt liv, og beholdt sitt lyse sinn i sangene til tross for depresjoner. Han ble til slutt biskop hvor han i sin åpningsgudstjeneste holdt en preken på fem timer og fikk dratt opp dronningen til nattverd selv om hun ikke ville.
I Norge går ca. 1 million mennesker til kirka i løpet av julehøytiden. Jesus og julekrybba pakkes ut i mange tusener av hjem og det feires, men etter feiringen så stopper det opp. Hvilket Jesusbilde er det egentlig vi har?
Vi må utfordres til å ha et Jesusbilde som er mer enn den pludrete gutten i krybba. Under dåpssamtaler snakker Svilosen med barnets foreldre. De tar da ofte utgangspunkt i barnet, et under. Deretter spør Svilosen dem hva underet gjør med dem. Ofte får han diffuse svar, men mange mener at de ser spor etter Gud ved det som har skjedd. Det er mange som er opptatt av å se spor etter Gud. Det er flott å dra opp på fjellet for å se dyrespor, men det er enda bedre å treffe på dyret. Vi møter bare Gud i åpenbaringen om Jesus.
Ved å utfordre folk på hvilket Jesusbilde de har, så kommer vi til å møte en rekke fordommer. Det blir en kamp. I Norge er tro og religion er noe som plasserer mer og mer i det private rom. Dette er uvanlig. Minimum 6 milliarder mennesker av de menneskene som finnes på jorda i dag har en tro i religiøs betydning, ikke kristen betydning. Dette innebærer at tro er en del av deres offentlige rom.Samtidig blir troen i protestantiske land skjøvet mer over til det private rom.
Vi må utfordre vårt Jesusbilde. Hvem er han som ble født julenatt? Det er ikke bare viktig at vi har personlige Jesusbilder. Nei, vi må også korrigere våre personlige jesusbilder i henhold til det som står i evangeliet. Et jesusbilde er personlig, det kan ikke arves. Det er viktig at vi har et eget bilde av Jesus og at dette stemmer med det bildet som står i Bibelen.
En åpenbaring er det som åpnes for oss. Vi må selv finne ut hvem Jesus er, lese i ordet for å finne åpenbaringen. Når vi leser det gamle testamentet så leser vi ikke om tiden før Jesus, men om tiden før Jesu fødsel, tida før Gud ble menneske. Jesus har imidlertid vært der.
Både Markus og Johannes har en beretning om Jesu start på livet i det nye testamentet. De skildrer ham når han er 0-8 dager, når han er 12 år og når han er 30-33 år. Jesu dåp er starten på hans treårige virke. To ting skjer når Jesus blir døpt:
1) Himmelen åpner seg og Ånden kommer nedover ham som en due. "Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»", jf. Markusevangeliet kap.1, vers 11.
2) Johannes sier, dagen etter dåpen "Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!", jf. Johannesevangeliet, kap. 1, vers 29.
Når himmelen åpner seg er det Gud som tar initiativet og åpner det som før var stengt. Ingen andre hadde nøkkelen til å åpne paradiset for mennesket igjen. Dette er det sentrale i den kristne tro. Guds initiativ har sitt senter i jula. Den første store nådestunden etter at paradiset ble stengt er jula.
Så tilbake til vårt bilde av Jesus - vi må ha forståelse for at barnet i krybben og mannen på korset er den samme. Jesus går inn i vårt sted. Hva er konsekvensen av dette, av påsle og jul? Jo, at vi kan leve under delt/åpen himmel hvert sekund. Vi lever under nåde, og vi står i Guds nåde. Vi kan spise, drikke, sove, arbeide, løpe og leke under nåden.
Vi har lett for å bli overfaldiske når det gjelder vårt bilde av Jesus. Jul, påske og pinse synliggjøres imidlertid ved Jesu dåp.
Ved dåpen omtales Jesus som Guds lam. I 2. Mosebok, kap. 12 innstifter Gud påskehøytiden. 600.000 menn foruten kvinner og barn reddes fordi de strøk blod fra 1-års gammelt værlam over dørkarmen. Værlammene i 2. Mosebok ble altså ofret. Samtidig med at Jesus korsfestes så slakter presene påskelammet for å minnes befrielsen fra Egypt. Ingenting er tilfeldig i sammenhengen mellom det som skjer i Egypt og ved korsfestelsen. Jesus ble mishandlet og drept, likheten med lammet er slående.
Det står i Jesaja (det Gamle testamentet), kapittel 53, vers 7 at:
"Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen".
Vi leser historier om Jesus i skriften og ser at han aldri falt for fristelsen til å søke sitt eget og han lar seg ikke bestikke. I Johannes åpenbaring kap. 5, vers 12 leser vi da også at
"De ropte med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk".
Lammet, Jesus, viste seg verdig gjennom sin lydighet og handling til å ha all makt - nå sitter han med livets bok.
Jesusbildet kan endre seg i løpet av livet, men frelsen er evig forankret i Gud. Den Hellige Ånd vitner om at Jesus er Guds sønn. Troen ser at Guds sønn er Guds lam. Vi bærer en trygg overbevisning om at mannen fra Nasaret er evighet, den siste stemmen som skal lyde på jorda. Selv om vi har en overbevisning, skal vi ikke bære den i hovmod. Vi er i tidens strøm, og har opplevd og vil oppleve både gode og onde dager.
"Fortiden er omme. Fremtiden vil komme. Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde. Tid vil være omme. Evighet vil komme. Nå i dette øyeblikk står vi i Guds nåde."
Å være i Guds nåde er å kjøre bil, sitte, sove og gå i Guds nåde. Det er å være syk eller frisk, oppleve glede eller sorg, ha et engstelig eller rolig hjerte. Nå står vi i Guds nåde, det er det som er å være Guds barn.
Anne Gro og Ingrid gledet alle med fin sang og musikk på både piano og kornett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar